Redigerer Felttoget i Persia (første verdenskrig) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Ententemaktene ===
Persia var nøytral under første verdenskrig, men de persiske militære styrkene ble påvirket av rivaliseringen mellom [[De allierte (første verdenskrig)|de allierte]] og [[sentralmaktene]], og måtte velge side avhengig av forholdene i de enkelte tilfellene. De vestlige interessene i Persia skyldtes landets betydelige oljereserver og områdets strategiske betydning mellom det britiske [[Emiratet Afghanistan]] og de krigførende osmanske, russiske og britiske imperiene. Persia var delt i et nordlig og et sørlig [[interessesfære]], som følge av [[Den anglo-russiske konvensjon|den britisk-russiske avtalen]] av 31. august 1907 i [[St. Petersburg]], noe som avgrenset [[det store spillet]] mellom britene og russerne i flere tiår. Avtalen definerte deres respektive interessesfærer i Persia, Afghanistan og [[Tibet]], og fungerte som en motvekt mot tysk innflytelse.

[[Anglo-Persian Oil Company]] satt på eksklusive rettigheter til petroleumsutvinning gjennom avtale med [[Qajar-dynastiet]] i [[Perserriket]], bortsett fra provinsene [[Aserbajdsjan]], [[Gilan]], [[Mazandaran]], [[Asadabad]] og [[Khorasan]].<ref name="oil">The Encyclopedia Americana, 1920, bind 28, s.403</ref> Før krigen brøt ut i 1914 hadde den britiske regjeringen kontrakt med selskapet for levering av olje til den britiske marine.<ref name="oil" /> Også [[Kuwait]] var en viktig strategisk faktor for britene.

=== Sentralmaktene ===
For sentralmaktene var det tilsvarende var det et viktig strategisk mål for både Det osmanske rike, og særlig for Tyskland, å hindre russisk adgang til oljeressursene rundt [[Det kaspiske hav]].<ref name="oil" /> Som allierte med Tyskland, ønsket Det osmanske rike å redusere [[ententemaktene]]s innflytelse i denne regionen, men også av andre grunner. Den osmanske krigsminister, [[İsmail Enver|Enver Pasja]], hevdet at dersom russerne ble slått i viktige persiske byer, ville dette kunne åpne veien til [[Aserbajdsjan]], til [[Sentral-Asia]] og til [[India]] for tyrkerne. Enver Pasja så for seg et utvidet samarbeid med de nylig etablerte nasjonalistisk orienterte statene dersom disse kunne bli fjernet fra vestlig innflytelse. Enver Pasjas prosjekt var i strid med den vestlige oppfatningen at striden sto mellom en del stormakter om kolonier og innflytelse i Asia. Enver Pasja politiske tenkning baserte seg å den forutsetning at ingen av de vestlige kolonimaktene hadde tilstrekkelige ressurser til å ta den utmattelsen en verdenskrig innebar og slik ville kunne opprettholde deres direkte styre over sine asiatiske kolonier. Selv om nasjonalistiske bevegelser rundt i de ulike koloniene førte til politisk opprør i praktisk talt alle koloniene i løpet av første verdenskrig og den etterfølgende [[mellomkrigstiden]], ble det ikke i disse periodene den [[avkolonisering]]en som Enver Pasja så for seg. Imidlertid videreførte Enver Pasja denne politiske tenkningen også etter oppløsningen av Det osmanske rike av de seirende ententemaktene og fram til sin død 4. august 1922.