Redigerer Fedrelandslaget (avsnitt)

==Historie==
{{sitat|Undertegnede opfordrer derfor alle norske mænd og kvinder til at skape en stor og omfattende sammenslutning under navn av Fædrelandslaget, hvis nærmeste opgave skal være:

Ved oplysningsarbeide at uskadeliggjøre revolutionær virksomhet.

At kreve respekt for lov og ret i alle forhold. Landet skal bygges paa lovens grund og uten fremmed indblandning i vort styre.

At fremme forstaaelse og solidaritetsfølelse mellom by og bygd og mellom alle samfundslag.

At bygge vort folks politiske og sociale utvikling paa national og demokratisk grund.|Fra oppropet «Til det norske folk!» i ''Aftenposten'' 5. januar 1925<ref>{{ Kilde bok | tittel = Aftenposten 1925.01.05 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19250105_66_6_1 | side = 1| dato = 1925-01-05 }}
</ref>|right}}
[[File:Joakim Lehmkuhl.jpg|thumb|upright|[[Joakim Lehmkuhl]] (1895–1984) var medstifter av det politisk [[konservativ]]e Fedrelandslaget i 1925 og formann fram til 1938. Han hadde utdannelse fra USA og ønsket å skape orden i en politisk kaotisk tid gjennom en [[borgerlig]], [[teknokrati]]sk [[samlingsregjering|enhetsfront]] mot den [[sosialistisk]]e arbeiderbevegelsen. I 1940 flyttet han til USA og grunnla det som kom til å bli klokkekonsernet [[Timex Corporation]]. {{byline|Ca. 1935, [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Fridtjof Nansen cph.3b17477.jpg|thumb|upright|Polfareren, vitenskapsmannen og diplomaten [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) var også blant stifterne av det [[antikommunistisk]]e Fedrelandslaget.]]
Den unge elektroingeniøren Joakim Lehmkuhl (1895–1984) regnes som initiativtaker til stiftelsen i 1925. Ellers var polfareren [[Fridtjof Nansen]] og tidligere statsminister [[Christian Michelsen]], Lehmkuhls morbror, med blant stifterne. Formålet med organisasjonen var å samle [[høyresiden]] i norsk politikk og skape en borgerlig front mot den fremvoksende [[sosialisme]]n. Fedrelandslaget mobiliserte blant annet mot [[arbeiderbevegelsen|arbeiderdemonstrasjoner]] og bedrev organisert [[streikebryteri]]. Fedrelandslaget spilte en viktig rolle i [[stortingsvalget i 1930]]. Organisasjonen hadde da rundt 100&nbsp;000 medlemmer. Hovedorgan for Fedrelandslaget var fra 1927 til 1932 avisa ''[[Norges Fremtid]]'' og fra 1932 ukeavisa ''[[ABC (Avis)|ABC]]''. 

I 1933 foreslo ABC å lansere diktatorene [[Hitler]] og [[Mussolini]] som sine egne kandidater til [[Nobels fredspris]]. I boken ''Hårde tider'', om Fedrelandslaget, hevder [[Andreas Norland]] at dette ble gjort med ironi.<ref name=":0">{{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|tittel=Hårde tider|utgivelsesår=1973|forlag=Dreyer|utgivelsessted=Oslo|isbn=8209011057|side=219|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208007}}</ref> 

Fedrelandslaget ble først og fremst støttet av [[Bondepartiet]] og [[Frisinnede folkeparti]]. [[Høyre]]s holdning skiftet noe, mens [[Venstre]] var avvisende. Utover på [[1930-tallet]] minsket imidlertid Fedrelandslagets innflytelse, men det deltok i perioden 1934-36 i forhandlingene om å skape en nasjonal blokk av Bondepartiet, [[Frisinnede Folkeparti]] og Laget. [[Nasjonal Samling]] (NS) deltok også i disse forhandlingene, men tok bare del i de første møtene frem til sommeren 1934. [[Vidkun Quisling]] var en tid nestleder i Fedrelandslaget. 

En mengde aktivister fra Fedrelandslaget deltok med [[NSUF|NS-ungdom]] og [[NNSAP]]-medlemmer i det såkalte «[[NNSAP#Forum-slaget|Forum-slaget]]», der 500 nasjonalsosialister med makt forsøke å kaste det sittende «røde vanstyret» i [[Oslo Gymnassamfunn]]. Da dette ikke lyktes marsjerte de med utstrakte hender til [[nazihilsen]] og [[heil og sæl|Heil-rop]] ned til Stortinget, der det ble holdt appell.<ref>
{{Kilde bok
  | ref= Emberland2004
  | forfatter= [[Terje Emberland]]
  | utgivelsesår= 2004
  | tittel= Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= [[Aschehoug]]
  | isbn= 9788203229640
  | språk= Norsk
  | url= http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=((Det+ariske+idol*))+&st=p
  }}{{Død lenke|dato=mai 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
</ref>

Etter [[den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940]] forsøkte organisasjonen med sin leder [[Victor Mogens]] å fungere som et politisk alternativ. Fedrelandslaget ble oppløst etter rikskommissær [[Josef Terboven|Terbovens]] tale den 25. september 1940 da han utnevnte sine [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]]. Arkiver skal ha blitt brent.{{tr}} Som med de fleste organisasjoner, gikk en del av medlemmene i Fedrelandslaget inn i NS, særlig noen av de yngre. Organisasjonens daværende generalsekretær [[Lars Hasvold]] ble en sentral del av miljøet omkring NS-politikeren og seinere næringsministeren [[Alf Larsen Whist]]. Det store flertallet av medlemmene i laget hadde derimot sterk antipati mot NS, og mange deltok aktivt i [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]]. En sentral mann i organisasjonen fram til oppløsningen i 1942, overrettssakfører [[Otto Skirstad]], ble skutt av tyske okkupasjonsmyndigheter i 1942<ref name=":0" />. Formannen for Oslolaget; Harald U. Sverdrup-Thygeson, drev illegalt arbeid og ble tatt og fengslet for dette samme året.