Redigerer Farsalos (avsnitt)

== Historie ==
=== Oldtidens Farsalos ===
Det homeriske [[Fthia]] fra den [[Mykene|mykenske]] perioden, hovedstad i kongedømmet til [[myrmidonere]] og av [[Pelevs]], far av helten [[Akilles]], har tidvis blitt identifisert med den senere byen Farsalos, i dag Farsala. En [[kyklopisk mur]] som beskyttet en by eksisterer fortsatt i nærheten av moderne Farsala, og det samme gjør en hvelvgrav fra denne perioden.

Farsalos fra den historiske tid var bygd over fjellsiden i en høyde av rundt 160 meter og hvor dagens by ligger. Det var en av de fremste byene i Thessalia og hovedstaden i Fthias tetrark. I [[perserkrigene]] stilte byen seg på samme side som [[Athen]]. Tidlig på 300-tallet f.Kr. var byen en del av thessalianske fellesskap. Senere ble byen underlagt [[kongeriket Makedonia]] ved [[Filip II av Makedonia|Filip II]]. Området ble en krigsskueplass hvor [[Aitolia|aitoliere]] og thessalianere førte krig mot makedonere, særlig under [[Andre makedonerkrig|den andre]] og [[Tredje makedonerkrig|tredje makedonske krigene]]. Etter nederlaget for det makedonske kongedømmet ble Farsalos og hele området underlagt [[den romerske republikk]]. Området led mye under krigshandlingene ved de romerske borgerkrigene. [[Slaget ved Farsalos]] i 48 f.Kr. ved byen beseiret Julius Cæsar sin motstander Pompeius.

Geografen [[Strabon]] skriver om to byer, Gamle Farsalos (Palaefarsalos) og Farsalos, som eksisterende i historisk tid. Hans uttalelse (9.5.6) om at Thetideion, tempelet til havnymfen [[Thetis]] sør for Skotoussa, lå «i nærheten av Farsaloi, den gamle og den nye», synes å indikere at Palaefarsalos ikke i seg selv lå rett ved Farsalos. Selv om slaget i 48 f.Kr. er oppkalt etter byen, har fire antikke forfattere; forfatteren av ''[[Bellum Alexandrinum]]'' (48.1), [[Sextus Julius Frontinus|Frontinus]] (''Strategemata'' 2.3.22), [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] (20), og [[Orosius]] (6.15.27); plassert stedet ved Palaefarsalos. 

I 198 f.Kr. lot [[Filip V av Makedonia]] Palaefarsalos herje, i henhold til [[Titus Livius]].<ref> Titus Livius, 32.13.9</ref> Om byen hadde ligget rett ved Farsalos ville han ha herjet begge, og Titus Livius ville antagelig ha skrevet «Farsalos» istedenfor «Palaefarsalos». Den britiske forskeren F. L. Lucas har demonstrert<ref> ''Annual of the British School at Athens'', No. XXIV, 1919–21</ref> at slaget i 48 f.Kr. må ha blitt utkjempet nord for Enipeus, hva som er dagens by [[Krini]]; og John D. Morgan<ref> Morgan, John D. (Januar 1983): «Palae-pharsalus – the Battle and the Town» i: ''The American Journal of Archaeology'', Vol. 87, No. 1</ref> har foreslått at Krini er bygd over det eldre stedet Palaefarsalos og hvor den gamle vegen sør fra Larisa dukket opp fra fjellene og til den farsaliske sletten.

=== Det moderne Farsala ===
[[Fil:Battle of Farsala battle by Roilos.jpg|thumb|''Slaget ved Farsala'', maleri av [[Georgios Roilos]] (1867–1928).]]
Farsala ble omdøpt til «Çatalca» under [[Det osmanske rike|osmansk styre]]. Byen ble frigjort fra Det osmanske rike i [[1881]] og sammen med resten av Thessalia ble den en del av [[kongeriket Hellas]]. Under [[den gresk-tyrkiske krig (1897)|den gresk-tyrkiske krig]] i [[1897]] ble et betydelig slag utkjempet i nærheten av Farsala.

Byen ble nesten fullstendig rasert under et [[jordskjelv]] i 1954. De fleste av dagens bygninger er yngre enn det. 

Farsala er et viktig trafikknutepunkt: Her krysser nasjonalvei 3 ([[Europavei 65]] - nord-sør) og nasjonalvei 30 (vest-øst). Her er det også stasjon på jernbanelinjen fra Thessaloniki til Athen.