Redigerer Farmand (avsnitt)

==Redaksjonell linje==
Magasinet ble i høy grad preget av sin mangeårige redaktør [[Trygve J.B. Hoff]], som kjøpte tidsskriftet i 1935 og førte en karakteristisk, og til tider svært individualistisk, linje. Under hans ledelse hadde ''Farmand'', til tross for at bladet i liten grad ble markedsført, et gjennomsnittlig [[Opplag (trykk)|opplag]] på rundt 30&nbsp;000. Blant annet ble ''Farmand''s innhold regnet som et tilstrekkelig salgsargument i seg selv; derfor ble dets omslag frem til [[1980-årene]] brukt til helsides annonser istedenfor redaksjonelt stoff. Hoffs linje ble videreført av etterfølgeren [[Kåre Varvin]], som begynte som [[journalist]] i magasinet i 1945. Bladet var også et debattorgan med et stort antall bidragsytere som alltid begynte sine innlegg med hilsenen «Hr. redaktør!».

Hoff var også konsekvent anti-fascist, og ''Farmand'' var den første norske publikasjonen som, etter ordre av 12. juni 1940 fra rikskommissær [[Josef Terboven]], ble tvangsinnstilt «med øieblikkelig virkning og for bestandig» under den tyske okkupasjonen under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Medredaktøren [[Georg Harbitz Reymert]] (1930–1940) hadde i lengre tid i skarpe ordelag advart mot tyskerne i bladets spalter da Terboven forbød bladet.

Etterkrigstiden ble innledet med kraftige angrep på regjeringens penge- og næringslivspolitikk, som var preget av økonomen [[Ragnar Frisch]]s teorier. Her ble ''Farmand'' et toneangivende opposisjonsorgan.<ref>http://www.fagpressen.no/wasberg05.html [http://web.archive.org/web/20061007175336/http://www.fagpressen.no/wasberg05.html arkivert 2006-10-07]</ref>

Da ''Farmand'' ble overtatt av Trygve J.B. Hoffs sønn Ole-Jacob i [[1983]] mistet bladet imidlertid en betydelig del av redaksjonen, som ikke ønsket å følge en mindre kulturorientert retning. Også abonnentene reagerte på ''Farmand''s dreining mot [[Fremskrittspartiet]], og leserkretsen ble stadig mindre.

Ettersom ''Farmand'' fikk dårligere økonomi brukte man opp det fond som var skapt for bladet. Senere gikk familien Høeg inn med finansiering og etter det også stiftelsen [[Libertas (stiftelse)|Libertas]]. Libertas støttekjøpte flere tusen abonnement til skoler og [[bibliotek]] i hele Norge. ''Farmand'' endte til slutt opp i [[Cappelen forlag]], og da svenske [[Bonnier]] overtok forlaget, satt Bonnier med både ''[[Økonomisk Rapport]]'' og ''Farmand''. Man besluttet å satse på ''Økonomisk Rapport'', som minnet mer om det svenske ''[[Veckans Affärer]]'' som Bonnier hadde suksess med i Sverige. Abonnentregisteret ble innlemmet i ''Økonomisk Rapport'', og ''Farmand'' lagt ned i 1989. Redaksjonen var da i gang med å planlegge bladets 100-årsjubileumsnummer.