Redigerer Fargenavn (avsnitt)

== Historie ==
Fargenavn har oppstått tidlig i [[menneske]]nes [[historie]]. [[Aristoteles]] nevner bare tre farger i [[regnbue]]n. Men naturfolk som [[khoikhoi]] har over 30 fargenavn. I de eldste skriftene, som [[Edda]], [[Homer]] og [[Bibelen]], er beskrivelse med bruk av fargenavn sjeldent eller fraværende. I [[Bibelen]] nevnes sort, hvit, fiolett, purpur, rød, purpurrød og karmosinrød. 

Fra [[middelalderen]] blir navn på farger vanligere, trolig fordi det etterhvert blir en industri som framstiller farger.

Det er flere måter fargene har fått sine navn på.
* Produksjonsstedet eller det stedet en farge finnes. Som, ''Prøyserblått, Siennabrunt ...''.
* Planter og materialer. Som, ''Titanhvitt, Ravgult, Sitrongult ...''.
* Oppdiktede navn. Som, ''Himmelblå, Spygrønn, Sjokkrosa ...''.

De tidligste [[fargespekter]] var opprinnelige med fem «grunnfarger», [[farge]]ne: [[blå]], [[rød]], [[gul]] og [[sort]], [[hvit]]. Dette var de fargene som en kunne blande til alle farger i fargetoneskalaen. 

Noen eldre bøker nevner sju grunnfarger, som må til for å kunne blande alle slags farger, [[blå]], [[rød]], [[gul]], [[grønn]] og [[sort]], [[hvit]], [[grå]]tt. 

[[Isaac Newton|Newton]] fant ut at hvittlys som brytes i et prisme ([[dispersjon]]), består av sju grunnfarger.

Etterhvert kom det inn flere og flere fargenavn. [[Fiolett]] ble først brukt på 1700-tallet, og kaltes tidligere, gjerne bare ''fiolbrunt'' eller den gikk inn under ''blått'' eller ''brunt''. 

I [[norsk språk]] er det vanlig å bruke åtte fargenavn, det er ''gult, grønt, blått, rødt, brunt, grått, hvitt og svart.'' Videre finnes det mange sammensatte fargenavn som ''gulgrønt, gråhvitt, brunrød, brungul ...''