Redigerer Fanzine (avsnitt)

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
[[Dissident]]er og de som tilhørte marginale grupper har søkt å publisere sine meninger i små trykksaker og [[pamflett]]er så lenge som det har eksistert teknologi som har gjort mangfoldiggjør av trykksaker mulig. For USA har det vært forsøk på å spore fanzinens slektskap så langt tilbake som til [[Thomas Paine]] pamflett ''Common Sense'' («Sunn fornuft») fra [[1775]] og andre politiske pamfletter på [[1700-tallet]].<ref> Piepmeier, Alison (2009): [https://nyupress.org/books/9780814767528/ ''Girl Zines: Making Media, Doing Feminism''], NYU Press, s. 215</ref> På 1700-tallet startet [[Benjamin Franklin]] en form for litterært magasin for psykiatriske pasienter ved sykehus i [[Pennsylvania]]. Det kan bli betraktet som det første fanzine ved at det i all vesentlighet dekker fanzinenes filosofi og mening.<ref>Dunn, Kevin (2016): ''Global Punk: Resistance and Rebellion in Everyday Life'', Bloomsbury Publishing USA. s. 163</ref> 

Konseptet med fanziner hadde en forgjenger i amatørenes trykkeutgivelser på slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]] som igjen kom til å bli krysspollinert med subkulturen til science-fiction-miljøet i 1930-årene. Forfatteren [[H.P. Lovecraft]] hadde en betydelig opptatthet av amatørenes trykkeriutgivelser.<ref>Hilliard, Christopher (2009): [https://books.google.no/books?id=26p_I5gp21QC&pg=PA56&lpg=PA56&dq=H.P.+Lovecraft+%2B+amateur+press+movement&source=bl&ots=VA5lnM5y01&sig=oJUMXekW8i9dqei6bA-Reb4NHIk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiA0unUobPUAhXHblAKHSeKDrIQ6AEIQjAE#v=onepage&q=H.P.%20Lovecraft%20%2B%20amateur%20press%20movement&f=false ''To Exercise Our Talents: The Democratization of Writing in Britain''], Harvard University Press, s. 56</ref><ref>Poole, W. Scott (2016): [https://books.google.no/books?id=ib_5DAAAQBAJ&pg=PT51&lpg=PT51&dq=H.P.+Lovecraft+%2B+amateur+press+movement&source=bl&ots=6dPgxqjza0&sig=t1vJfm1GNT1MaCV3uV7EFx572tA&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiA0unUobPUAhXHblAKHSeKDrIQ6AEIWTAH#v=onepage&q=H.P.%20Lovecraft%20%2B%20amateur%20press%20movement&f=false ''In the Mountains of Madness: The Life and Extraordinary Afterlife of H.P. Lovecraft'']{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Soft Skull Press</ref> 

Disse utgivelsene ble produsert på små trykkerimaskiner, ofte av studenter og andre interesserte. Etter hvert som profesjonell trykkeriteknologi utviklet seg, tilsvarende utviklet fanzinenes framstillingsmuligheter. De eldste fanzinene ble håndskrevet eller tastet ned på en [[skrivemaskin]] og mangfoldiggjort på primitivt vis, eksempelvis ved en [[spritduplikator]], [[hektograf]] og [[stensilmaskin]]. Ved en slik mangfoldiggjøring kunne bare et lite antall kopier bli produsert og distribusjonen var således begrenset. I Norge var de fleste fanziner i begynnelsen av 1970-årene stensilerte utgivelser, «ja, de ''skulle'' være stensilert for i det hele tatt å være ''ordentlige'' fanziner.»<ref name="yfus_96"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 96</ref> I dag, i 2010-årene, kan det være liten fysisk forskjell på en fanzine og et profesjonelt magasin grunnet framveksten av teknologi som datamaskiner, tilgjengeligheten av profesjonelle programvare, og laserprintere.

=== Science-fiction: 1930- til 1970-årene ===
[[File:Reign of the Superman.jpg|thumb|Novellen «The Reign of the Superman» i fanzinen ''Science Fiction: The Advance Guard of Future Civilization'', 1933 zine ''Science Fiction: The Advance Guard of Future Civilization'', førte til opprettelsen av tegneserien om [[Supermann]].]]
Under og etter [[den store depresjonen]] ble redaktørene av amerikanske [[science-fiction]]-blader i økende grad frustrerte over brev som tok usannsynlighetene og det umulige i deres science-fiction-fortellinger. Over tid begynte de å trykke disse detaljerte og granskende brevene, komplett med brevskrivernes navn og adresse. Det gjorde det mulig for å science-fiction-fans å kontakte likesinnede og skrive brev til hverandre, noe som igjen førte til adresselister til lukkete, men ikke eksklusive miljøer. I adresselistene ble distribusjonsnettverket for egenproduserte science fiction-blader, de første moderne fanziner, av ymse kvalitet.<ref>[http://www.allthumbspress.net/zineinfo.html «Zine info»] {{Wayback|url=http://www.allthumbspress.net/zineinfo.html |date=20170507135425 }}, ''Allthumbspress.net''.</ref>

Disse fanzinene gjorde det mulig å selv skrive om science-fiction, men også om miljøet og om seg selv. Enkelte fanziner handlet mindre om science-fiction, men var rett og slett hva som ble kalt for ''perziner'', «personlige fanziner», noe som før [[Internett]] minner om personlige [[blogg]]er i fazineformatet.<ref>Bailey, Steve & Michel, Anita (2004): [https://archive.today/20130414164302/http://reconstruction.eserver.org/042/bailey.htm «The Photocopied Self: Perzines, Self-Construction, and The Postmodern Identity Crisis»] i: ''Reconstruction'' '''4''' (2).</ref> Den [[Australia|australske]] science-fiction-forfatteren [[Damien Broderick]]s roman ''Transmitters'' (1984), illustrerte hvordan, i motsetningen til den typiske isolerte selvpubliserte utgiver, de fandom-orienterte fanzinene delte felles interesser i tette, sammenvevde miljøer. Forholdet til andre fans var like viktig som den litteraturen som inspirerte dem. ''The Immortal Storm'' av [[Sam Moskowitz]] (utgitt av Atlanta Science Fiction Organization Press i 1954, og senere gjenutgitt av Hyperion), er en roman som i seg selv er historien om den amerikansk science-fiction-fandom og som kulminerer med den første [[Worldcon]] i [[1939]].<ref>Resnick, Mike (July 2014): [http://klsc.com.kw/library/download/asin=2:00250863&type=stream «The Editor’s Word»]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF) i: ''Galaxy’s Edge Magazine'' '''9'''</ref> Et antall ledende science fiction-forfattere har reist opp gjennom fandom-miljøet, blant annet [[Frederik Pohl]] og [[Isaac Asimov]].

I andre vokste det fram nasjonale eller regionale science-fiction-miljøer i 1960-årene eller tidligere, og som særlig blomstret i 1970-årene. I Norge samlet flere av de selvpubliserte skribentene seg i et miljø ved [[Universitetet i Oslo]] i en studentforening ved navn [[Aniara (forening)|Aniara]]. Foreningen ble stiftet i [[1965]] av [[Jon Bing]] og [[Oddvar Foss (filmkritiker)|Oddvar Foss]],<ref> Lindholm, Audun (2009): «Fra Algernon til Aardvark : norske science fiction-fanziner på 1970- og 80-tallet», ''Vagant'' nr. 3, s. 12</ref> med blant andre [[Tor Åge Bringsværd]] til stede.<ref>[https://studentersamfundet.no/arrangement/aniara-om-aniara/ «Aniara om Aniara»], [[Det Norske Studentersamfund]]</ref> Foreningen utgav i mange år fanzinen ''Algernon'', i lang tid redigert av [[Øystein Sørensen]]. Bladet oversatte utenlandsk science-fiction, og hadde litteraturkritikk og kommentarer.<ref>Lindholm, Audun (2009): «Fra Algernon til Aardvark : norske science fiction-fanziner på 1970- og 80-tallet», Vagant nr. 3, s. 17</ref> Hva som begynte som fanzinen [[Nova – Fantastiske Fortellinger|''Nova'']] forsøkte etter hvert å nå utover fanzinenes rekker. Fra 1973 ble det omdøpt til ''Science Fiction-magasinet'' og fra 1988 til ''Terra Nova'', og forsøkte å opprettholde fast distribusjon gjennom Narvesen.<ref>[[Willy B.]] (1996): ''Drømmenes marked. Norske ukeblader, magasiner og hefter 1945-1995'', Oslo: [[Bladkompaniet]], s. 142</ref> Blant de forfattere som ble publisert her og som sto utga det var blant annet [[Terje Wanberg]], [[Øyvind Myhre]], [[Per G. Olsen]] og [[Johannes H. Berg jr.|Johannes H. Berg]]. [[Ingar Knudtsen]] debuterte i bladet, som gjennom årene ellers hadde originale bidrag fra blant andre [[Dag Ove Johansen]] og [[Thore Hansen]]. ''Driftglass'' ble utgitt av Jostein Saalvitne i [[Florvåg]] fra 1973, men hadde også litterære bidrag fra andre, som Øivind Myhre, Dag Johansen og Ingar Knudtsen.<ref name="yfus_99-100"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 99-100</ref> ''Gandalf'' ble utgitt av Øivind Myhre i [[Nittedal]], preget av litterære bidrag fra Myhre selv, også fra andre, blant annet av [[Gisle Hannemyr]] (som selv hadde en egen fanzine, ''Gnore/Villkatt''),<ref name="yfus_104"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 104</ref> og i tillegg oversatte noveller. I tillegg var det hissige leserbrev og preget av Myhres «provoserende, adrenalinfremmede ledere».<ref name="yfus_101"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 101</ref> I [[Bergen]] utga [[Geir Arne Moi]] ''Gresscar'' med noveller av de nevnte Myhre, Knudtsen og Geir Arne Moi selv.<ref name="yfus_104"/> 

I [[Sverige]] ble startet en rekke science-fiction-klubber i begynnelsen av 1960-årene. Disse utga en rekke fanziner med eksotiske titler som ''Clloev'', ''Urvoat'' og ''Zlewwy'', vanligvis på et tjuetalls sider. På det meste utkom det 32 forskjellige i løpet av et år i 1964.<ref>Hedman, Dag (2007): [http://uu.diva-portal.org/smash/get/diva2:514740/FULLTEXT01.pdf ''Samlaren. Tidskrift för svensk litteraturvetenskaplig forskning'', 2007] (PDF)</ref> Rune Forsgren lagde i 1979 en bibliografi over svenske science fiction-fanziner fra perioden 1954-1977.<ref name="litteraturogmedieleksikon"/>

Science-fiction-miljøer i [[Finland]] begynte i slutten av 1960-årene, og den første organiserte sammenkomst ved studentforeningen i [[Åbo universitet]] i 1969, men en egen klubb ble først organisert i [[Åbo]] i 1976, og den første fanzine var klubben Spin i 1977. Deretter spredte lignende miljøer seg om i Finland til rundt 15 klubber som mer eller jevnlig utga fanziner.<ref>Roimola, Ben: [http://www.helsinki.fi/jarj/hysfk/marvin/fandom.html «A Short Look at Finnish Fandom»], ''Helsinki.fi''</ref>

=== Motkultur: 1960- og 1970-årene ===
[[Fil:NAC Fanzine De Rat.jpg|thumb|Den nederlandske fanzinen ''De Rat'', nr. 59.]]
En del av den radikale tiden i 1960-årene, preget av [[hippie]]kulturens [[motkultur]], førte til en rekke undergrunnsaviser. Begrepet «undergrunn» hadde ikke betydningen illegal, som opposisjonelle eller motstandsaviser og blader som ble spredt i land okkupert av [[Nazi-Tyskland]] under [[den andre verdenskrig]]. I USA refererte undergrunnsaviser på uavhengige og mindre aviser som fokuserte på motkuturelle emner som interesserte unge mennesker, vanligvis politisk til venstre. Dens epoke var i tiden rundt 1965-1973. Viktig fokus eller motivasjon var motstanden mot den pågående [[Vietnamkrigen]] og ungdomskulturen i form av rusmidler, rockemusikk, litteratur og tegneserier. Det første av disse amerikanske undergrunnsavisene var ''Los Angeles Free Press'' som første gang utkom i 1965.<ref>Peck, Abe (1985): ''Uncovering the Sixties'', New York: Pantheon Books, s. 187.</ref> Disse var ikke fanziner, men mange av de mindre avisene begynte som fanziner i beskjedne format og opplag. I Norge begynte ''[[Gateavisa]]'' i 1970 som to stensilerte papirark som adresserte boligsituasjonen i Oslo, stiftet i det ene hjørnet. Etter hvert ble avisen langt mer profesjonelt framstilt og distribuert over hele landet som månedlig publikasjon.<ref> [https://gateavisa.no «Gateavisa relanseres»] {{Wayback|url=https://gateavisa.no/ |date=20170602050231 }}, ''Gateavisa.no''</ref>

Rundt om i landet førte de samme drivkreftene til at enkeltindivider startet sine lokale fanziner. Et av de mer spennende var sprelske og humoristiske ''Angeldrofisk varp'' som ble produsert hovedsakelig av Ragnar Fyri i [[Asker]] i 1970-årene. Det ble spredt for 80 øre i porto til den som måtte ønske det. Fyri satte også i gang mange andre bladprosjekter av ulik varighet.<ref name="yfus_35"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 35-36</ref> En annen fanzine var ''Deije Shits'' i [[Bergen]] som kom med tre numre før utgiverne, Robert Ommundsen og Dave Jørgensen, dro til [[India]] for ny inspirasjon.<ref name="yfus_97"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 97</ref> ''Funky Dazzazine'' ble utgitt av Kjell Olav Aase i Bergen, en av fanzinebevegelsens ivrigste sjeler, og kom også opp med andre fanzinetitler, blant annet ''Madore'' og ''Dfby-Air''.<ref name="yfus_100"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 100</ref> ''Slangerud blad'' ble utgitt i [[Bamle]] og skrev om emner som natur- og [[miljøvern]], [[økologi]], alternativ livsstil, men også musikk, tegneserier og om andre likesinnede fanziner.<ref name="yfus_105"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 105</ref> På [[Stord]] kom et åndsverk ut ved navn ''Aardvark'' ved Arild Wærness, og som inneholdt litt av hvert, noveller, prat, brev og artikler. [[Geir Arne Olsen]] under [[pseudonym]]et ''Leonard Borgzinner'' i [[Oslo]] var en ivrig bidragsyter i mange fanziner (hans første produkt var stensilert novelle i 10 eksemplarer i 1973), men utga også egne produkter under ulike navn som ''Somna Mbula'', ''Termodyna Mix'' og ''666'' utover 1970-årene. Det kan argumenteres at det var det samme bladet som bare skiftet tittel, og handlet om Borgzinners mange og til dels sære interesser, som sniffing, [[schizofreni]] og universets varmedød.<ref name="yfus_106"> Wiggo, Dag, et al. (1978): ''YFUS – et motkulturelt overblikk'', Oslo: Alternativ bokklubb, s. 106</ref><ref>Eriksen, Thomas Hylland (1990): [http://hyllanderiksen.net/Borgzinner.html «Leon in memoriam»] {{Wayback|url=http://hyllanderiksen.net/Borgzinner.html |date=20170606150310 }},  ''Hyllanderiksen.net''</ref>

=== Rock & roll: 1960- til 1980-årene ===
[[Fil:Wally's Dog Fanzine.jpg|thumb|''Wally's Dog'', fanzine fra St Albans i England, 1984.]]
I midten av 1960-årene var det det flere i USA som var aktive i miljøene for science-fiction og tegneserier som delte interesse i [[rock]]emusikk, og kanaliserte denne interessen i egne fanziner dedikert rock. Paul Williams og Greg Shaw var to science-fiction-fans som begynte utgi rockefanziner. Williams' ''Crawdaddy!'' (1966) og Shaws to California-baserte fanziner, ''Mojo Navigator'' (full tittel var ''Mojo-Navigator Rock and Roll News'') (1966) og ''Who Put the Bomp'', (1970), er blant de mest framtredende av de første rockefanzinene.

''Crawdaddy!'' (1966) bevegde seg raskt fra sine røtter som fanzine og ble et profesjonelt magasin (''prozine'', som det ble kalt) med annonser og fast utgivelse og distribusjon. I henhold til ''[[The New York Times]]'' var ''Crawdaddy!'' «det første magasin som tok rock’n’roll seriøst».<ref> Rockwell, John (9. juni 1976): [http://www.nytimes.com/1976/06/09/archives/crawdaddy-party-mirrors-magazine.html?_r=0 «Crawdaddy Party Mirrors Magazine»], ''New York Times''</ref> ''Bomp'' forble en fanzine, men hadde mange artikler av skribenter som senere ble framtredende musikkjournalister, blant annet [[Lester Bangs]], Greil Marcus, Ken Barnes, Ed Ward, Dave Marsh, Mike Saunders og R. Meltzer. ''Bomp'' hadde omslagstegninger av [[Jay Kinney]] og Bill Rotsler, begge veteraner i miljøene for science-fiction og tegneserier. ''Bomp'' var ikke alene; i utgaven av ''[[Rolling Stone]]'' for august 1970 var det en artikkel om eksplosjonen av rockefanziner. Andre titler var ''Denim Delinquent'' som kom ut i [[Canada]] med sju utgaver fra 1971 til 1976. ''Eurock Magazine'' ble redigert av Archie Patterson, med første nummer i 1973 og siste i 1993. ''Bam Balam'' skrevet og utgitt av Brian Hogg i [[East Lothian]], [[Skottland]], i 1970-årene.

I tiden før punkrocken var det flere velskrevne fanziner som hadde en bort imot akademisk tilnærming til sitt emne. I 1980-årene, da interessen for [[Bruce Springsteen]] var på sitt meste, var det ikke mindre fem egne fanziner som utelukkende dekket faninteressen for denne amerikanske musikeren i [[Storbritannia]] alene. I USA kom ''Backstreets Magazine'' ut i [[Seattle]] i [[1980]]. Første nummer var fire sider i 10 000 kopier som ble delt ut gratis i forbindelse med en Springsteen-konsert, men vokste fra sine fanzinerøtter til kulørt magasin med tilknytning til Springsteens eget selskap og nettsted, men fortsatt «av fans for fans».<ref> [http://www.backstreets.com Backstreets’ nettsted]</ref>

I begynnelsen av 1980-årene var det også flere fanziner i Norge som omtalte musikk, som nordnorske ''Gakk'' (1981), foruten ''Knall, Nye oppstøt, Kitch, Zink'' og ''Absolute Musique'', men det kom også egne musikkmagasiner og aviser på samme tid som ''Nye Takter'', ''Puls'', og ''Beat''. Det var først med punkemusikken at fazinene blomstret.

=== Punk: 1970- og 1980-årene ===
[[Fil:1970s fanzines (21224199545).jpg|thumb|Et utvalg punkefanziner.]]
[[Fil:Skintonic Fanzine.jpg|thumb|Omslagene på fanzinen ''Skintonic ''.]]
Med [[punkrock]]en i 1970-årene fikk fanzinene en revitalisering, blant annet med økt tilgang på kopimaskiner og enklere trykkeriteknologi.<ref> Mattern, Shannon (2011): «Click/Scan/Bold: The New Materiality of Architectural Discourse and Its Counter-Publics» i: ''Design and Culture'' '''3''' (3).</ref> Punkziner oppsto som en del av punkkulturen i slutten av 1970-årene. Den begynte i Storbritannia og USA, og ved mars 1977 hadde fenomenet spredt seg til andre land, også til eksempelvis [[Irland]] og til [[Norden]].<ref>[http://www.loserdomzine.com/earlyirishfanzines.htm «Early Irish fanzines»] {{Wayback|url=http://www.loserdomzine.com/earlyirishfanzines.htm |date=20070928154345 }} ''Loserdomzine.com''.</ref> Et vesenstrekk med punkzinene var at det var ingen ambisjoner om å bli profesjonelle magasiner. Tvert imot var en antidesign en del av disse bladenes utseende, som med plastbokstaver fra ulike bokstavtyper spredt til hulter og bulter.

En av de første og fortsatt den mest kjente britiske punkzinen var ''Sniffin' Glue'', framstilt av  Mark Perry i [[Deptford]]. Bladet gikk i 12 fotostatkopierte utgaver, og det første nummeret med håndtegnet omslag fulgte umiddelbart etter og som et resultat av [[The Ramones]]' konsert i [[London]] den [[4. juli]] [[1976]].<ref>[https://web.archive.org/web/20080511222312/http://www.markperry.freeuk.com/ Sniffin' Glue history]</ref><ref>[http://www.ijamming.net/Music/SniffinGluebook.html «Sniffin' Glue»] {{Wayback|url=http://www.ijamming.net/Music/SniffinGluebook.html |date=20170529160233 }}, ''The iJamming!''</ref> Andre fanziner i Storbritannia var ''Blam!, Bombsite, Wool City Rocker, Burnt Offering, Chainsaw, New Crimes, Vague, Jamming, Artcore Fanzine, Love and Molotov Cocktails, To Hell With Poverty, New Youth, Peroxide, ENZK, Juniper beri-beri, No Cure, Communication Blur, Rox, Grim Humour, Spuno, Cool Notes'', og mange flere som kom og forsvant.<ref>Savage, Jon (6. mai 2016): [https://www.theguardian.com/books/booksblog/2016/may/06/fanzines-purest-explosion-punk-music-british-library-exhibition-punk-1976-1978 «Fanzines: the purest explosion of British punk»], ''The Guardian''</ref><ref>[http://www.huffingtonpost.com/2011/09/25/punk-zines-10-years-of-british-punk_n_979855.html «The Punk Movement: 10 Years of British Punk Chronicled By Zines»], ''Huffpost'' 25. september 2011</ref>

I USA var ''Flipside'' og ''Slash'' viktige punziner for miljøet i [[Los Angeles]], begge kom med første nummer i 1977. Et år tidligere, i 1976, kom ''Punk'' i New York, og spilte en betydelig rolle i å popularisere punkrock som begrep for musikken og for gruppene som det ble skrevet om.<ref>Taylor, Steven (2003): [https://books.google.com/books?id=K1Eh5xbEw7EC&pg=PA15 ''False Prophet: Field Notes from the Punk Underground''], Wesleyan University Press, ISBN 9780819566683, s. 15–17</ref> Andre titler var ''Maximum RocknRoll'' (MRR) i  [[San Francisco]] som fikk stort nedslagsfelt med over 300 utgaver utgitt.<ref>Heller, Jason: [https://archive.today/20131101201643/http://mobile.avclub.com/articles/with-zines-the-90s-punk-scene-had-a-living-history,104206/?mobile=true «With zines, the ’90s punk scene had a living history · Fear Of A Punk Decade · The A.V. Club»], ''Mobile.avclub.com''.</ref> I [[Australia]] slo Bruce Milne og Clinton Walker i 1977 sammen sine to respektive punkziner, ''Plastered Press'' og ''Suicide Alley'', for å utgi ''Pulp''. Bruce Milne dro senere videre i 1980 med å oppfinne ''kassettzinen'' (stensilerte ark med lydkassett) med utgivelsen ''Fast Forward''.<ref>Schaffer, Rene (18. september 2011): [http://messandnoise.com/features/4331535 «Fast Forward: A Pre-Internet Story»] {{Wayback|url=http://messandnoise.com/features/4331535 |date=20160304052629 }}, ''Mess+Noise''</ref><ref>[http://www.clintonwalker.com.au/fanzines-1970s.html «Fanzines 1970s»], ''Clinton Walker''</ref>

Utover 1980-årene og store deler av 1990-årene holdt fanzinene seg bemerkelsesverdig godt, selv om sjangrene skiftet. Der punken hadde stått sterkt kom nå forskjellige [[Heavy metal|tungmetall]]-orienterte fanziner for fullt fra slutten av 1980-årene. I Norge skrev punkfazinene gjerne om den amatørmusikken og de private utgitt kassettene som den etablerte musikkpressen ikke omtalte. En av de første og kanskje fortsatt den mest kjente norske punkfanzinen var ''[[City Rockers]]'', med første nummer i mai 1978. Blant titlene fantes i 1980-årene ''Mutasjon, Picnic, Kitsch, $jokk, Zink, Rockefilla, Trash, [[Requiem (fanzine)]], Bored Teenagers, Krig & hat, Illegal, Gakk, Nye oppstøt, Nye svuls'', og andre. I 1990-årene fikk punkfanzinen i [[Norge]] en renessanse da det kom ut en jevn strøm med [[straight edge]]-fanziner, der tematikken i større eller mindre grad var konsentrert rundt [[vegetarianisme]] og standpunkt mot [[rusgift]]er. Det fantes blant annet titler som ''Solid State Entity, Møkkablekka, Enantidromia, Guerilla Boyscout Manual, Glorybox, The Girl From Ipanema, Speak Up, Homesick, Nondescript/Fashion Freak, Combichrist'', og andre. I 2000-årene kom titler som ''C.O.N.S.E.P.T., FAN, Liv & død, No Cage Is Big Enough, Sjølstyrt liv, Sight Beyond Sight, [[Feedback (zine)|Feedback Zine]], Outta Stomp'' og andre. Med utbredelsen av Internett fra og med andre halvparten av 1990-årene kom også noen få nettfanziner. Disse varte ikke noe lengre enn andre fanziner og ble ikke like populære som regulær bloggaktivitet.

=== Riot grrrl: 1990-årene ===
[[Fil:Lucky Malice 05.JPG|thumb|Det norske Riot Grrrl-bandet [[Lucky Malice]] i Club W71 i Weikersheim.]]
[[Fil:Riot Grrrl Convention 1992 by Rockcreek 2.jpg|thumb|Manifestasjon for bandet Fugazi, og Riot Grrrl-konvensjonen i 1992.]]
[[Riot grrrl]] er en undergrunnsbevegelse av [[Feminisme|feministiske]] punkere som har sin opprinnelse i USA tidlig i 1990-årene.<ref>Feliciano, Steve (19. juni 2013): [http://www.nypl.org/blog/2013/06/19/riot-grrrl-movement «The Riot Grrrl Movement»], New York Public Library.</ref> Det var en bevegelse som kombinerte feministisk bevissthet med den politiske punkestilen.<ref>Garrison, Ednie-Kach (2000): ''U.S. Feminism-Grrrl Style! Youth (Sub)Cultures and the Technologics of the Third Wave''. Feminist Studies, Inc., JSTOR [https://www.jstor.org/stable/3178596 3178596], s. 142.</ref> Den er blitt knyttet til den [[feminismens tredje bølge]]. Som musikalsk sjanger kom den fra indierocken hvor punkemiljøet fungerte som en inspirasjon for at kvinner kunne uttrykke seg på samme vis som menn hadde gjort.<ref>Marion Leonard: «Riot grrrl», Grove Music Online. Oxford Music Online. Oxford University Press.</ref> Denne bevegelsen uttrykte seg i mange former, inkludert egen grrrl-fanziner (''grrrl-ziner'').

Som feministiske dokumenter, sto disse i en bredere arv av feministiske eller kvinners selvpublisering som omfatter [[scrapbooking]] til opprettelsen av kvinners helselitteratur. For de kvinnene som skrev disse dokumentene førte selvpublisering til at de kunne sirkulere tanker og ideer som ikke kunne bli publisert på annet vis.<ref>Piepmeier, Alison (2009): ''Girl Zines: making media, doing feminism''. New York, N.Y.: New York University Press. ISBN 978-0814767528. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/326484782 326484782], s. 29</ref> I USA dannet Erika Rienstien og May Summer Riot Grrrl Press som fungerte som fanzinenettverk for at riot grrrls kunne «uttrykke seg og nå et større publikum uten å måtte støtte seg på mainstream pressen.»<ref>Dunn, Kevin; Farnsworth, May Summer (2012): [https://doi.org/10.1080%2F00497878.2012.636334 «'We Are The Revolution': Riot Grrrl Press, Girl Empowerment, and DIY Self-publishing»] i: ''Women's studies'' '''41''' (136-137), doi:10.1080/00497878.2012.636334, s. 142, 147, 150.</ref>

Kvinner benyttet disse grrrl-zinene til å diskutere deres personlige erfaringer, inkludert kroppsbilde og seksualitet i tillegg til seksuell vold, overfall, mishandling, og [[incest]].<ref>Sinor, Jennifer (2003): [http://dx.doi.org/10.1080/0144035032000235909 "Another Form of Crying: Girl Zines as Life Writing"] i: ''Prose Studies: History, Theory, Criticism''. '''26''' (1-2), doi:[https://doi.org/10.1080%2F0144035032000235909 10.1080/0144035032000235909], s. 246.</ref> Som grasrottekster i første person framhevet grrrl-zinene selvopplevde erfaringer,<ref>Licona, Adela (2012): ''Zines in third space : radical cooperation and borderlands rhetoric''. Albany, N.Y.: State University of New York Press, ISBN 1438443722, s. 8</ref> men benyttet også et mangfold av retoriske [[Trope (litteratur)|troper]], inkludert uttrykk som intenst raseri, protester, gjenvinning av kvinnelighet og sammenstilling av ikke-assosierte tanker og bilder.<ref name="Piepmeier"> Piepmeier, Alison (2009): ''Girl Zines: making media, doing feminism''</ref>

Til tross for forutsigelser om at fanziner ville dø ut med framveksten av [[blogg]]ing og [[Internett]], har kvinner fortsatt med å skape fanziner.<ref name="Piepmeier"/> Mange av disse kvinnene mener at prosessen med å skrive fanziner gjør det mulig for dem å unngå den trakasseringen som kvinner opplever på Internett.<ref name="Piepmeier"/> Mange av disse fanzinene er nå huset i arkivsamlinger rundt om i verden og blitt i økende grad viktig for akademiske feministstudier.<ref>Eichhorn, Kate (2013): ''The archival turn in feminism outrage in order''. Philadelphia: Temple University Press, ISBN 9781439909539, s. 3</ref>

=== Andre typer fanziner ===
[[Fil:City Gent Fanzine.jpg|thumb|City Gent, fotball-fanzine.]]
Også andre særinteresser førte til opprettelsen av fanziner, da særlig [[film]] og [[tegneserie]]r. I Norge førte den internasjonale suksessen av [[Jon Gisle]]s bok ''[[Donaldisme]]n'' (1973) til at en rekke fanziner ble opprettet for å fortsette «donaldistisk forskning». Innen film og science-fiction kom det mange egne fanziner som dekket interessen rundt filmer som ''[[Star Trek]]'' og ''[[Star Wars]]''. Den første utgivelsen for første synes å ha vært ''Spockanalia'', utgitt i september 1967.<ref>Verba, Joan Marie (2003): [http://www.ftlpublications.com/bwebook.pdf ''Boldly Writing: A Trekker Fan & Zine History, 1967-1987''] {{Wayback|url=http://www.ftlpublications.com/bwebook.pdf|date=20160910042451|df=iso}} (PDF). Minnetonka MN: FTL Publications. ISBN 0-9653575-4-6.</ref> Mange fanziner ble et forum for alternative amatørforfattere som spinnet videre på det litterære univers som disse filmene utgjorde, såkalt [[Fanfiction|fanfiksjon]]. Fra begynnelsen av 2000-tallet har særlig [[Harry Potter]] inspirert fan og fanziner til å bli produktive og komme i kontakt med likesinnede. En særdeles spesiell undersjanger av dette var de som skrev og tegnet homo-erotiske fantasier om faste hovedfigurer i de nevnte science-fiction-universet, særskilt figurene Kirk/Spock,<ref> [http://www.beyonddreamspress.com/database.htm «Database over Kirk/Spock Zines published – CyberDreams»] {{Wayback|url=http://www.beyonddreamspress.com/database.htm |date=20080828053647 }}, ''Beyonddreamspress.com''.</ref> men også figurene Starsky/Hutch fra en TV-serie, ''[[Starsky and Hutch]]'', som begynte i 1975. [[Videospill]] og dataspill var et annet emne som dannet egne miljøer og egne fanziner. 

Horror- og [[skrekkfilm]] er en spesiell undergruppe av film som samlet likesinnede som mange andre filminteresserte ikke klarer å ha den samme entusiasmen for. Særinteresser er ikke nødvendigvis en ulempe. Fanzinen ''Black Oracle'' (1969–1978), basert i Baltimore og skrevet av George Stover, vokste fra å være en liten, beskjeden fanzine til å bli et magasin i stor format og farger som ''Cinemacabre''.<ref> [http://www.moviemags.com/main.php?title=BLACK%20ORACLE «Black Oracle»], [http://www.moviemags.com/main.php?title=CINEMACABRE&etos=%&month=%&special=% «Cinemacabre»], ''Moviemag.com''</ref>

[[Miniatyrspill]] har ført til spillforeninger og egne fanziner, blant annet dedikerte til særskilte kriger som [[den amerikanske borgerkrigen]]. Sport generelt har også motivert fanziner. Det første fotball-fanzine antas å være britiske Foul som ble opprettet i 1972 av studenter ved [[Universitetet i Cambridge]], og ble utgitt i tiden 1972-1976.<ref>Steckelmacher, Hugo (27. mars 2008): [https://archive.today/20130202195537/http://soccerlens.com/football-fanzines-the-perfect-way-to-get-your-voice-heard/6803/ «Football Fanzines – the perfect way to get your voice heard»], ''Soccerlens''</ref> Det som har vart lengst er The City Gent, produsert av tilhengere av [[Bradford City AFC]], som først ble utgitt i november 1984 og fortsatt er i virksomhet.<ref> [http://www.thecitygent.co.uk «The City Gent. The voice of Bantam Progressivism»], fanzinens nettsted.</ref> I Norge kom den første fotballfanzinen antagelig ut i 1991 med ''Apestreken'', en fanzine for [[Klanen|Vålerenga-klanen]]. Da det ble klanens offisielle medlemsblad i 1997 under navnet ''Klansropet''. Siden har det kommet og gått en rekke fanziner dedikert [[Vålerenga Fotball]], blant annet ''101%, Dager uten sorg, Den siste bohem, Oslos stolthet, UA, Stang ut, Alle rettigheter'' og andre.<ref>[http://arkiv.klanen.no/fanziner/engaziner.shtml «Enga-baserte fanziner»] {{Wayback|url=http://arkiv.klanen.no/fanziner/engaziner.shtml |date=20050330165736 }}, ''Klanen.no''</ref>