Redigerer Fanden (avsnitt)

== Etymologi og synonymer==
[[Fil:Image-Schedel'sche Weltchronik-Devil man.jpg|thumb|190px|Fortellinger om fanden og liknende, mer eller mindre ondskapsfulle og skremmende skikkelser forekommer i flere lands [[folketro]]. Bildet viser en [[satyr]], en av [[Pan]]s og [[Dionysos]]' skogdemoner i [[gresk mytologi]], påkledt og med bukkehorn og [[klauv]]er, hentet fra  Hartmann Schedels ''[[Nürnberg-krøniken]]'' [[1493]]. Satyrer og andre [[fabelmenneske]]r ble beskrevet av [[Plinius den eldre]] i ''[[Naturalis Historia]]''. Den skandinaviske fanden ble ofte framstilt med små bukkehorn og [[Hov (biologi)|hov]] på den ene foten.]]

Ordet ''fanden'' har sannsynligvis oppstått som en videreutvikling av det norrønne ''fjándi'', «fiende», som i middelalderen også ble brukt om djevelen.<ref name="SNL"/> En annen forklaring sier at ordet opprinnelig kommer fra det gamle [[tysk]]e eller [[frisisk]]e ordet ''fannen'', som betyr å «friste», og særlig [[presens partisipp]]formen ''fandiand'', «fristende».<ref name="SNL"/><ref name="ods">[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=fanden&submit=S%F8g Oppslagsdordet «fanden» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (bruk og etymologi på dansk)]</ref><ref name="saob">{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/66/16795.html |tittel=Oppslagsordet «fan» i ''Svenska Akademins ordbok'' (bruk og etymologi på svensk) |besøksdato=2007-02-10 |arkiv-dato=2013-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131022203716/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/66/16795.html |url-status=yes }}</ref>

''Fanden'' (skrevet med liten forbokstav) har også blitt vanlig i [[banning]]. På [[svensk]] er hovedformen ''fan''.<ref name="saob"/> Den er også vanlig i Norge.

Å bruke en [[demon]]s rette navn kunne ifølge folketroen i uheldigste fall virke som en påkallelse av onde krefter, og slike navn ble derfor unngått eller erstattet med nøytrale ord og mer spøkefulle [[eufemisme]]r. ''Fanden'' er en slik formildende omskrivning av navnet på djevelen. Det er flere tilsvarende folkelige navn og betegnelser på skikkelsen.

===Banneord===
* [[Banneord]]et ''fanden'' tilsvarer  det nyere, og mer kraftfulle, ''faen'' (også skrevet ''fan''). På dansk (og eldre norsk) var uttrykket gjerne ''Fy for fanden!'' og liknende.<ref name="ods"/> Formene ''fy faen!'', ''faen ta!'' og ''faen i helvete!'' regnes som de sterkeste språklige uttrykkene på norsk. I skandinaviske språk brukes for øvrig ofte religiøse begreper som banneord, for eksempel ''faen'', ''satan'', ''[[helvete]]'' og ''herregud'', i motsetning til i engelsk, der [[tabuord]] knyttet til kropp, særlig ekskrementer, kjønnsorganer og seksualitet, for eksempel ''[[fuck]]'', ''[[cunt]]'' og ''[[shit]]'', er enda litt vanligere og oppleves grovere.
* Mindre provoserende og anstøtelige  formvarianter av ''fanden'' som banneord i norsk er ''fanken'', ''fankeren'', ''fankelen'', ord som antakelig er dannet med det tyske [[diminutiv]]setterleddet ''-chen'' eller ''-ken''  (også begrepet ''veslefanden'' har vært brukt i norsk). Liknende språklige varianter er ''farken'', ''farsken'', ''fanen'', ''fageren'' og ''fenden''.  
* Et utbredt, litt mildere [[synonym]] til kraftuttrykket ''fanden'' er ''[[pokker]]'', et ord som opprinnelig kommer fra det tyske ''Pocken'', det vil si «[[bylle]]r» eller «[[kopper (sykdom)|kopper]]».<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=pokker Oppslagsordet «pokker» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (orbakgrunn og bruk i dansk 1700-1950)]</ref>
 
Flere av navnene på fanden blir ofte brukt med gentivs-s i kraftuttrykk, for eksempel «faens kvinnfolk»,  «din fennens [[hurpe]]« (fra Gabriel Scotts roman ''[[Fant]]'') og «pokkers til kar».

===Synonymer===
*Andre betegnelser på Fanden er ''skotteren'', etter det gammelnorske ''andskoti'' som betyr djevelen,  ''nokkeren'' og ''droleren''. Navnene ble brukt både i bestemt og ubestemt form. 
* ''Fanden''   har ofte blitt omtalt som ''Styggen'' på norsk, ofte i varianter som ''Styggen sjøl'' og liknende.
* [[Puke]], fra det norrøne ''púki'', betød i gammel foketro «en liten djevel» eller «ond ånd», men kunne i norske dialekter også brukes om Fanden.
* Enda et folkelig kallenavn på djevelen som har vært vanlig i [[Skandinavia]], er [[Gamle-Erik]] og varianter av det, deriblant ''Gammel-Sjur'' og ''Rødesimon''.
* Djevel eller fanden kan i flere dialekter også kalles ''tykje'', ofte i bestemt form ''tykjen'' eller ''han tykje''.
* Fanden kan også omtales som ''haltefanden'' på norsk fordi han ifølge [[folketro]]en har hestefot på det ene beinet og halter når han går. [[Knut Hamsun]] bruker dette ordet i ''Konerne''.  
* Av eldre egennavn og betegnelser på djevelen i den kristne-jødiske religionen beskrevet i Bibelen, kan nevnes [[Satan]], [[Lucifer]] og [[Belsebub]] (også skrevet ''Beelsebul''). På [[gresk]] kalles djevelen ''diabolos''. Satan-figuren i islam kalles på arabisk al-Shaytan eller [[Iblis]].