Redigerer Falsifikasjonisme (avsnitt)

== Eksempel ==
Popper kritiserte [[psykoanalyse]]n for å være uvitenskapelig, siden utøverne tok alle tenkelige observasjoner til inntekt for sin teori: For eksempel ble både et ønske om å redde liv og et ønske om å ta liv forsøkt forklart psykoanalytisk. Dette gjør det umulig å teste hvor godt teorien stemmer overens med virkeligheten. Popper brukte [[relativitetsteori]]en som moteksempel: [[Albert Einstein]] hadde påpekt flere [[kritisk test|kritiske tester]], dvs. tenkelige observasjoner som ville ha falsifisert hans teori. Senere eksperiment har [[styrkningsgrad|styrket]] Einsteins teori, men Einstein gjorde det enhver forsker (ifølge Popper) burde gjøre: å&nbsp;påpeke teoriens svakheter og beskrive kritiske tester.

Popper viste at [[universelt utsagn|universelle utsagn]] (f.eks. [[naturlov]]er) og singulære utsagn (historiske hypoteser) er falsifiserbare. Universelle utsagn forekommer ifølge Popper bare i [[naturvitenskap]]ene, og selv her bare i deres [[nomotetisk]]e fagfelt, dvs. [[kjemi]], store deler av [[fysikk]]en (med unntak av [[kosmologi]]ske teorier om enkeltstående hendelser, som f.eks. [[big bang]]), og deler av [[geologi]]en, [[geografi]]en og [[biologi]]en. Popper benekta at det fins universelle lover i [[samfunnsvitenskap]]ene,<ref>{{Kilde bok
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1957
| tittel=[[The Poverty of Historicism]]
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge}}</ref> men siden disse fagene kan fremme og teste singulære hypoteser, så Popper på dem som like vitenskapelige som naturvitenskapene. Det samme gjelder for [[idiografisk vitenskap|idiografiske vitenskaper]] generelt, f.eks. [[historie]], [[lingvistikk]] og [[fylogenetikk]].

Falsifiserbarhetskriterier utelukker derimot [[eksistensielt utsagn|eksistensielle utsagn]] fra vitenskapen («det fins»-utsagn, f.eks. «det fins liv på Mars»). Disse kan inngå i vitenskapelig aktivitet og kanskje gi opphav til falsifiserbare prediksjoner, men er ikke seg selv vitenskapelige.