Redigerer Falkoneri (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Falconry Book of Frederick II 1240s detail falconers.jpg|thumb|To falkonérer fra et manuskript om falkoneri skrevet for [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] ca. 1240.]]

=== De eldste tider ===
Det er historiske hentydninger at de første forsøk på å temme rovfugl for jakt kan ha skjedd i [[Mesopotamia]] hvor de eldste redegjørelser er datert til rundt 2000 f.Kr.<ref>Hassman, Liz : [https://www.wardmuseum.org/LinkClick.aspx?fileticket=6l-RZNbGzFg%3D&tabid=691 «Falconry»] {{Wayback|url=https://www.wardmuseum.org/LinkClick.aspx?fileticket=6l-RZNbGzFg%3D&tabid=691 |date=20160721173004 }}, ''Ward Museum''</ref> Det er også en del representasjoner av rovfugl i nordlige [[Altajfjellene]] i vestlige [[Mongolia]].<ref>Latham, Symon (2017): ''Latham's Falconry: or, The Falcon's Lure and Cure'', CreateSpace, ISBN 1976315107</ref> De tidligste bevisene for faloneri stammer fra [[Sargon II]]s tid som konge i Assyria (722-705 f.Kr.) hvor det er bildeframstilling av rovfugler som forlater eierens arm, blant annet på segler og relieffer.<ref>Allsen, Thomas T. (2011): [https://books.google.no/books?id=WFls6zdc40QC&pg=PA58&lpg=PA58&dq=falconry+%2B+Mesopotamia&source=bl&ots=04jNK--Oqf&sig=dZqXH3GKkzF_x-c9LkTF7GDjlLA&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiVjKf_zsfWAhVhSZoKHWGSDWMQ6AEINzAK#v=onepage&q=falconry%20%2B%20Mesopotamia&f=false ''The Royal Hunt in Eurasian History''], University of Pennsylvania Press, s. 58</ref> Falken var en symbolsk fugl for oldtidens mongolske stammer.<ref>[http://www.iaf.org/download/Mongolia_2010.pdf «The Tradition of Hunting with Bird in Mongolia»] {{Wayback|url=http://www.iaf.org/download/Mongolia_2010.pdf |date=20170928193442 }} (PDF), ''International Journal of Falconry'', sommeren 2010</ref><ref>[http://www.mongolianheritage.com/en/intangible-cultural-heritages/falconry-2010/ «About Falconry»] {{Wayback|url=http://www.mongolianheritage.com/en/intangible-cultural-heritages/falconry-2010/ |date=20170928150731 |df=iso }}, ''Mongolian Heritage'' 2010</ref> Det er referanser til falkoneri i [[Kina]] så tidlig som 680 f.Kr.<ref name="Ancient&Medieval">Carroll, Shawn E. [http://www.r3.org/richard-iii/15th-century-life/15th-century-life-articles/ancient-medieval-falconry-origins-functions-in-medieval-england/ «Ancient & Medieval Falconry: Origins & Functions in Medieval England»] {{Wayback|url=http://www.r3.org/richard-iii/15th-century-life/15th-century-life-articles/ancient-medieval-falconry-origins-functions-in-medieval-england/ |date=20150926001701 }}, Richard III Society</ref> I løpet av den tyrkiske perioden i Sentral-Asia på 600-tallet e.Kr. ble figurer i steinristninger av falker på hesteryggen beskrevet på bergveggen i [[Kirgisistan]].

=== Europa ===
Falkoneri ble antagelig innført i [[Europa]] ved [[Middelhavet]] fra rundt 400 e.Kr., bevitnet i at en forfatter skrev om sitt behov i ungdommen til å ha «en rask hund og storartet hauk».<ref name="Ancient&Medieval"/> [[Germanere|Germanske stammer]] i nordlige Europa begynte med praksisen en gang på 500-tallet, og ved 875 ble det praktisert over hele vestlige Europa, inkludert [[Angelsaksere|angelsaksiske]] [[England]].<ref name="Ancient&Medieval"/>

Keiser [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] (1194–1250) er generelt anerkjent for å hatt stor kunnskap om falkoneri, og skaffet seg førstehånds kunnskap fra arabisk falkoneri hvor han skaffet seg en kopi av arabiske Moamyns håndbok i sporten, Kitab al-mutawakkilī, oversatt som De Scientia Venandi per Aves.<ref>Viré, François (1967): ''Sur l'identité de Moamin le fauconnier''. Communication à l'Académie des inscriptions et belles lettres, avril-juin, Parigi, s. 172-176</ref> Keiser Fredrik skrev selv korreksjoner til denne avhandlingen i 1241, noe som førte til De Scientia Venandi per Aves,<ref>Egerton, F (2003): [http://esapubs.org/bulletin/current/history_list/history_part8.pdf «A History of the Ecological Sciences»] (PDF) i: ''Bulletin of the Ecological Society of America'', Esa pubs, '''84''' (1), s. 40–44.</ref> og hans egen avhandling ''[[De arte venandi cum avibus]]'' («Kunsten å jakte med fugler»).<ref>Haskins,C.H. (juli 1921): «The ‘De Arte Venandi cum Avibus’ of the Emperor Frederick II» i: ''Englisch Historical Review'' '''36''' (143), s. 334 – 355.</ref>

Falkoneri hadde høy status i Europa i [[middelalderen]]. Det finnes fortsatt falkoneri i mange europeiske land, og den internasjonale organisasjonen for falkonering og bevaring av ville rovfugl, IAF,<ref>{{Kilde www |url=http://www.iaf.org/index.php |tittel=International Association for Falconry |besøksdato=2017-05-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170528121640/http://www.iaf.org/index.php |arkivdato=2017-05-28 |url-status=død }}</ref> har medlemmer fra over 80 land. Utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk.

Falkoneringsmetoden er stadig mer etterspurt på rullebaner for å bruke rovfugler aktivt til å beskytte [[fly]] og [[flyplass]]er, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan havne i [[jetmotor]]ene til flyene og forårsake store [[katastrofe]]r. Skolen Maximilian Hell er en grunnskole i [[Slovakia]] hvor elevene har ansvar for og steller rovfugler.<ref>[http://www.zakladnaskola.com/uploads/8/1/3/4/81341876/presentation_from_vardo.pdf Primary and secondary school with preschool of Maximilian Hell Slovak Republic] {{Wayback|url=http://www.zakladnaskola.com/uploads/8/1/3/4/81341876/presentation_from_vardo.pdf |date=20170929000454 }} (PDF)</ref> Andre program som underviser om hvordan falkoneringsteknikker brukes til bevaring av ville rovfugler, er SLP som knytter sammen skolen på tvers av landegrenser for å lære om både ville og trente rovfugler.<ref>{{Kilde www |url=http://schoollinksprogramme.org/english/ |tittel=SLP |besøksdato=2017-05-28 |arkiv-dato=2017-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170928150427/http://schoollinksprogramme.org/english/ |url-status=yes }}</ref> Blant annet har [[Bryne skule]] i [[Rogaland]] deltatt i et skoleopplegg.
===Falkefangst i Norge===
[[Fil:Flying falcon.jpg|thumb|Flyvende jaktfalk]]

Falkefangst er kunsten å fange rovfugler til bruk i jakt.

Da [[Håkon Sigurdsson|Håkon Jarl]] skulle betale danskekongen [[Harald Blåtann]] for den delen av Norge han hadde overtatt, forteller [[Snorre Sturlason]] at jarlen betalte 100 [[mark (myntenhet)|mark]] [[gull]] og 60 [[falk]]er eller [[Haukefamilien|hauk]]er i skatt. Det viser at det foregikk organisert fangst i Norge senest på slutten av [[900-tallet]], og at Harald Blåtann visste å verdsette fangsten.

To [[hønsehauk]]er i [[Gokstadhaugen]] viser at rovfuglfangst var etablert i Norge tidlig på 900-tallet. Men man vet ikke hvor langt tilbake i tid fangsten egentlig går eller hvordan den foregikk. Funn av rovfugler i graver fra 400-tallet i Sverige forteller i hvert fall at fangsten er svært gammel i [[Skandinavia]].

[[Gulatingsloven]] regnes å ha sine røtter i sen vikingtid. I den står det:

:''«Kapittel 75,13 No um det bur haukar i utmarki, då skal jordleigaren hava dei, utan hin gjort atterhald. 14. Ingen skal taka annanmanns haukar, utan han vil bøte landnåm for det og føra haukane attende. 15. Men um han tek hauk i bunden i reiret, då er han tjuv, um hin hadde lyst for vitne at han hadde dei bundne.»<ref>Original gammelnorsk i [https://no.wikisource.org/wiki/Den_eldre_Gulatingsloven Gulatingsloven]: ''Nu ef haucar bua i morco. þa scal sa hava er leigðt hever iorð. nema hinn skili undan. Engi scal annars hauca taca. nema landname vili firi böta. oc föra hauca aptr. En ef hann tecr hauc bundinn i reiðri. þa er hann þiofr at. ef hinn hafðe lyst firi vattom at hann hafðe bundna.''</ref>

I [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1200-tallet er kongens rettigheter skjerpet på grunneiers bekostning. Kongen eier nå alle falker i fjellene. Falker som skal selges, må tilbys kongen først. Og kongen kan fritt fange falker på annen manns eiendom.