Redigerer Fairport Convention (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Richard_Thompson_and_Dave_Pegg.jpg|thumb|right|Richard Thompson spiller sammen med Dave Pegg og Fairport Convention på «Cropredy Festival», 13. august 2005. Foto: Kevin Smith.]]
Bandet hadde bakgrunn i Muswell Hill en forstad nord i London. Ashley Hutchings hørte på Radio Luxembourg og var [[skiffle]]-entusiast. Han hadde startet flere blues/country-band på 1960-tallet. Han fikk med seg Simon Nicol (rytmegitar), Martin Lamble (trommer) og Richard Thompson (sologitar) tidlig i 1967. Bandnavnet skrev seg fra huset Nicol bodde i. Til å begynne med spilte de på fester hos venner og i forsamlingshus med coverversjoner av blant annet [[Bob Dylan]], [[The Byrds]], [[Buffalo Springfield]], [[Richard Fariña]] (gift med [[Joan Baez]]' lillesøster Mimi)  og [[Jefferson Airplane]]. De første medlemmene var svake vokalister og de rekrutterte Iain Matthews (tidligere fotballspiller for [[Bradford City]]) og Judy Dyble. Den amerikanske produsenten Joe Boyd oppdaget bandet på en klubb i London og var spesielt imponert av 17 år gamle Thompsons gitarspill. Boyd skaffet dem kontrakt med plateselskapet Track Records og deres første singel solgte dårlig. Deres første album ble innspilt av [[Polydor]] med sanger av den da ukjente [[Joni Mitchell]] og Dylan-låten «Jack O'Diamonds» samt noe egenkomponert materiale. Bandet var på den tiden blant de mest populære i Londons undergrunnsmiljø sammen med [[Pink Floyd]] og [[Soft Machine]].<ref name="historien" /><ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Blokhus, Yngve  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Wow!: populærmusikkens historie | isbn = 8200227472 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900117 | side = }}</ref> 
[[File:Ashley Hutchings.jpg|thumb|[[Ashley Hutchings]] med Fairport Convention i 2007]]
Sandy Denny kom inn da Dyble forlot bandet og gikk over til [[Giles, Giles and Fripp]]. Denny ble to år på rad kåret til Storbritannias beste sangerinne i ''Melody Maker''. Hun  medvirket på [[Led Zeppelin]]s fjerde album og i [[The Who]]s rockeopera ''Tommy''. Sandy Denny døde i 1978 (31 år gammel) etter en fallulykke.<ref name="historien" />

På vei fra et spilleoppdrag i Birmingham i juni 1969 havnet bandet i en bilulykke der Lamble omkom. Dette var et vendepunkt for bandet og de fortsatte med Dave Mattacks på trommer og Dave Swarbrick (fiolin, mandolin og vokal) som nytt medlem. Swarbrick bidro med betydelige kunnskaper om britisk folkemusikk. I desember 1969 ga de ut ''Liege and Leaf'' som ble det vesentligste engelske folkrockalbumet. De kombinerte rockens stil og teknologi med tradisjonelle ballader som «Matty Groves». Det tredje albumet inneholdt en del egenkomponert materiale og en versjon av Dylans «If You Gotta Go» som ble en hit med 21. plass på britiske singlelister. Matthews sluttet i bandet under opptak til albumet ''Unhalfbricking'' og han dannet bandet Matthews Southern Comfort.<ref name="historien" /><ref name=":1" /> ''Unhalfbricking'' ble utgitt i 1969 og inneholder tre sanger av [[Bob Dylan]], to av Thompson og to av Denny blant dem en av Fairports mest kjente sanger «Who Knows Where the Time Goes?».

I 1970 ble gruppen delt i to da grunnleggeren Hutchings forlot bandet og dannet Steeleye Span sammen med Gay og Terry Woods. Fairport Convention ble da supplert med bassisten Dave Pegg som var en kamerat av Swarbrick. Den daværende besetningen (Thompson, Nicol, Mattacks, Swarbrick og Pegg) spilte da inn ''Full House'' som omtales som deres beste album. Thompson sluttet i 1971 for å begynne solokarriere. De fire gjenværende spilte inn ''Angel Delight'' i 1971 (produsert av Nicol). Nicol sluttet sent i 1971 og med det var ingen originale medlemmer igjen i bandet. Stadige utskiftinger ga usikkerhet om bandets fremtid. I 1972 kom Trevor Lucas og Jerry Donahue inn i bandet og Mattacks kom tilbake, og disse spilte blant annet inn ''Fairport Convention Nine''. I 1974 kom Sandy Denny tilbake og bandet ga ut ''Rising for the Moon''. Denny, Trevor og Mattacks forlot deretter bandet.<ref name="historien" />

Trommeslageren Bruce Rowland ble med i bandet som med medvirkning fra Dan Ar Bras spilte inn ''Gottle O'Geer'' (1976). Nicol kom tilbake og spilte sammen med Pegg, Swarbrick og Rowland inn ''The Bonny Bunch of Roses'' (1977). Bandet gikk i oppløsning sommeren 1979 og Pegg begynte i [[Jethro Tull]]. Nicol og Swarbrick hadde diverse opptredener sammen med akustiske instrumenter. Rowland arbeidet senere som studiomusiker og Mattacks medvirket blant annet på [[Paul McCartney]]s ''[[Tug of War]]''.<ref name="historien" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772737 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338001 | side = }}</ref>

===«Matty Groves»===
Fairport Conventions versjon av [[«Matty Groves»]] har blitt særlig kjent. Teksten er fra en tradisjonell engelsk ballade også kjent som «Little Musgrave and Lady Barnard», «Little Mathew Grove», «Lady Orland's Wife» og «Little Musgrave» og er nummer 81 på [[Liste over Child Ballads]]. Melodien er basert på «Shady Grove» som er en folkesang eller «[[oldtime]]» fra [[Kentucky]]. Teksten er en tragikomisk historie om utroskap og brutalt drap.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ballads and Songs|publikasjon=The Journal of American Folklore|doi=10.2307/534379|url=https://www.jstor.org/stable/534379|dato=1917|fornavn=G. L.|etternavn=Kittredge|serie=117|bind=30|sider=283–369|issn=0021-8715|besøksdato=2021-11-21}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folk music: our window into crime and punishment from another age|publikasjon=Prospect|url=https://www.prospectmagazine.co.uk/arts-and-books/folk-music-anthology-stephen-sedley-martin-carthy-book-review|dato=7. september 2021}}</ref><ref>Morrish, J. (Ed.). (2007). ''The Folk Handbook: working with songs from the English tradition.'' Hal Leonard Corporation.</ref> Lorden som tar livet av hustruen og hennes unge elsker omtales blant annet som Barnard, Daniel, Donald, Darnell, Orland og Arnold i de forskjellige variantene av teksten. Sangen finnes i mange varianter og den eldste kjente versjonen er fra 1611. Matty Groves var et rituelt innslag og avslutning i Fairport Conventions konserter. Ashley Hutchings fant sangen da han studerte samlingen av folkemusikk etter [[Francis James Child]] og [[Bertrand Harris Bronson]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Fairport Convention: Gender and voicing strategies in a sound signature|url=https://www.taylorfrancis.com/chapters/edit/10.4324/9781315613437-16/fairport-convention-tor-dybo|utgiver=Routledge|oppslagsverk=The Routledge Research Companion to Popular Music and Gender|dato=2017|besøksdato=2021-11-21|isbn=978-1-315-61343-7|doi=10.4324/9781315613437-16/fairport-convention-tor-dybo|fornavn=Tor|etternavn=Dybo}}</ref> Teksten finnes i flere oversettelser til norsk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = To veker sist sommar: 69 songar | isbn = 8252155073 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704050 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Lillebjørn  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Flere viser | isbn = 8205003416 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838142 | side = }}</ref> Tor Marcussen omtaler «Matty Groves» som et mesterverk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | forfatter=Marcussen, Tor og Morten Jørgensen|tittel = Historien om rock | isbn = 8252518133 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348006 | side = }}</ref>