Redigerer Fader vår (avsnitt)

== Det nye testamente ==
Bønnen finnes i to forskjellige versjoner i [[Det nye testamente]], i rammen av [[Bergprekenen]] i Matt 6,9-13 og i rammen av en reisefortelling i Luk 11,2-4. Versjonene er relativt like og versjonen fra [[Evangeliet etter Matteus|Matteusevangeliet]] er den mest brukte i kirkelige sammenhenger. 

[[Evangeliet etter Markus]] har ikke Fader Vår. Derfor regnes tradisjonelt bønnen til [[Det synoptiske problem|fellesstoffet]] til Matteus og Lukas, i forskningen er denne regnet som en egen kilde, den såkalte [[Q-kilden]]. Hvilken versjon som er eldst av Matteus og Lukas er vanskelig å gi en konklusjon på. Det er mange indikasjoner på Lukas' versjon eldre enn Matteus' versjon, men det er også argumenter for at Matteus er eldst. Det er vanlig å si at Matteus er eldst i ordlyd, mens Lukas er eldst i form.

=== Matteus 6,9-13 ===
Matteus' versjon er mer høytidelig enn Lukas' versjon. Han begynner sin versjon av bønnen med en høytidig tiltale «Vår Far i himmelen!». Og den er mer rytmisk enn Lukas' bønn, den er ordnet i seks bønner og viser frem forfatteren av Matteusevangeliet sin sans for struktur og orden. De tre første er en bønn om at [[Guds rike]], som er et sentralt tema i [[Jesu forkynnelse]], skal komme. De tre siste bønnene handler om de som ber og deres liv i påvente at riket skal komme.

[[Doksologi]]en «For riket er ditt og makten og æren i evighet» er ikke med i de eldste og mest pålitelige manuskripter som ligger til grunn for den greske vitenskapelige tekst, det er et såkalt [[Tekstkritisk bibelforskning|tekstkritisk spørsmål]]. Teksten er muligens føyet til i gudstjenestesammenheng etter forbilde av Det gamle testamente (f.eks. 1 Krøn. 29,11).

{{col-begin}} style="font-size:85%;"
{{col-2}}
:'''Gresk tekst'''

:{{Polytonic|Πάτερ ἡμῶν ὁ ἐν τοῖς οὐρανοῖς·}}<br />
:{{Polytonic|ἁγιασθήτω τὸ ὄνομά σου·}}<br />
:{{Polytonic|ἐλθέτω ἡ βασιλεία σου·}}<br />
:{{Polytonic|γεννηθήτω τὸ θέλημά σου,}}<br />
:{{Polytonic|ὡς ἐν οὐρανῷ καὶ ἐπὶ τῆς γῆς·}}<br />
:{{Polytonic|τὸν ἄρτον ἡμῶν τὸν ἐπιούσιον δὸς ἡμῖν σήμερον·}}<br />
:{{Polytonic|καὶ ἄφες ἡμῖν τὰ ὀφειλήματα ἡμῶν,}}<br />
:{{Polytonic|ὡς καὶ ἡμεῖς ἀφίεμεν τοῖς ὀφειλέταις ἡμῶν·}}<br />
:{{Polytonic|καὶ μὴ εἰσενέγκῃς ἡμᾶς εἰς πειρασμόν,}}<br />
:{{Polytonic|ἀλλὰ ῥῦσαι ἡμᾶς ἀπὸ τοῦ πονηροῦ.}}<br />
:{{Polytonic|[ὅτι σοῦ ἐστιν ἡ βασιλεία καὶ ἡ δύναμις καὶ ἡ δόξα εἰς τοὺς αἰῶνας·]}}<br />
:{{Polytonic|ἀμήν.}}

{{col-4}}

'''«Ord-for-ord-oversettelse»'''

Far vår den (som er) i himlene! <br />
(Det) bli helliget navnet ditt! <br />
(Det) komme kongeriket(/-dømmet) ditt! <br />
(Den) skje viljen din <br />
liksom i himmel også på jord! <br />
Brødet vårt det daglige gi oss i dag! <br />
Og tilgi oss skyldighetene våre, <br />
liksom også vi har tilgitt skyldnerne våre! <br />
Og ikke (inn-)før oss inn i fristelse(/prøvelse), <br />
men redd(/fri) oss fra det/den onde! <br />
[For ditt er kongeriket(/-dømmet) og makten og herligheten inn i evighetene!] <br />
Amen <br />

{{col-2}}

{{col-end}}

=== Lukas 11,2-4 ===
Lukas' versjon har en del eldre formuleringer (bl.a. «''hver dag''» i stedet for «''i dag''» hos Matteus og «''for også vi tilgir''» i stedet for «''slik også vi tilgir''») og noe mindre vekt på det [[Eskatologi|eskatologiske]] ved bønnen enn Matteus. 
Dessuten begynner Lukas bønnen med et enkelt «''pater''», og mange mener denne innledningen viser at det er det [[Arameisk språk|arameiske]] «''abba''», dvs. far, som ligger til grunn (se også Rom. 8,15 og Gal. 4,6). Det er en måte å tiltale Gud på som ikke har forbilde i [[Det gamle testamente]] og er unik for [[Det nye testamente]]s tiltale til Gud.
Lukas' bønn er også kortere, den mangler setningene «du som er i himmelen», «La viljen din skje på jorden, slik som i himmelen» og «.., men frels oss fra det onde» som Matteus har.