Redigerer Fadder (avsnitt)

==Dåp i [[Den norske kirke]]==
Tradisjonen med faddere går helt tilbake til det andre århundre da barn av kristne martyrer fikk nye «foreldre».  Ved [[dåp]] i våre dager er fadderen vitne om at dåpen er foretatt, og de blir bedt om å være med å gi barnet kristen opplæring. De kan under dåpshandlingen ha særlige oppgaver som å bære barnet eller ta av barnets dåpslue. En kvinnelig fadder kalles gjerne ''gudmor'', en mannlig fadder ''gudfar''. Forskjellen på gudforelder og fadder er at den som bærer barnet blir gudforelder, og de som bevitner barnets dåp ved døpefonten er faddere.{{tr}} Tilsvarende for en fadder som tar av dåpslua før dåpen, de har blitt kalt «luefadder». Det er også mulig å være ''gudmor'' eller ''gudfar'' uten å være fadder for barnet.

Det å være fadder innebærer ingen sivilrettslige forpliktelser<ref>[http://kirken.no/nb-NO/daap/a-vare-fadder/ Å være fadder]</ref>  men i nyere tid er det også blitt vanlig at det kan inngås en privat avtale mellom foreldre og faddere, slik at faddere får noe ansvar, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en ny tankegang som har fotfeste mange steder, fra gammelt av hadde dette ingen sammenheng. Selve fadderansvaret dreier seg riktignok om barnets verdier og for å være der for barnet, både religiøs og utenom.

Når et barn skal døpes, velger foreldrene faddere. De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Derfor regnes det som en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder.

Enkelte ønsker at fadderne skal tilhøre den nære familie og representere ulike generasjoner. For andre er det naturlig å velge venner av familien. Det må være minst to faddere, og de skal være medlem av den Den norske kirke eller iallfall si seg enig i at barnedåp er berettiget. Forøvrig er det ingen øvre grense for antall faddere, men det er ikke vanlig med mer enn seks. Foreldrene teller ikke med i antall faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.

Fadderne er ikke alene om sin oppgave. Sammen med hele kirken, spesielt den lokale menighet, skal de «be for den døpte, oppmuntre denne til å høre Guds ord og finne sin plass i menigheten og ved nattverdbordet», som det heter i dåpsliturgien.

Den døpte får ofte et spesielt forhold til fadderne sine. {{tr}} Faddere kan bidra til at dåpsdagen blir feiret som en litt annerledes fødselsdag der en snakker om det som skjedde ved dåpen. De kan også for eksempel sende barna bøker og musikk med kristent innhold. For de døpte kan det også være trygt å vite at det er noen som bryr seg spesielt om dem og ber for dem.