Redigerer Fabrizio Serbelloni (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Fabrizio Serbelloni kom fra en milanesisk patrisierfamilie. Han studerte ved [[Universitetet i Pavia]], hvor han også fikk sin ''Doctor iuris utriusque''. 
===Tidlig virke===
Fra 1726 var han storinkvisitor på [[Malta]], en tjeneste som til sin avslutning i 1730 etter et sammenstøt med noen unge [[malteserordenen|malteserriddere]] som kastet ham i et dike i gamlebyen der. Den 17. oktober 1730 ble han guvernør av [[Loreto (Ancona)|Loreto]] i Kirkestaten.

===Prest, erkebiskop===
Han ble ordinert til prest i 1731 og ble utnevnt og ordinert til [[titulærerkebiskop]] av ''Patras'' samme år, av biskop [[Vincenzo Antonio Maria Muscettola]] av Recanati e Loreto, og medkonsekrerende titulærerkebiskop [[Fabio Mancinforte]] og biskop [[Antonio Fonseca]] av [[Jesi]].  Han var først nuntius til [[republikken Firenze]]. Fra 1735 til 1738 var han [[nuntius]] i Köln. Som nuntius til det polske kongehuset fra 1738 til 1746, og som nuntius ved det keiserlige hoff i [[Wien]] fra 1746 til 1754 representerte han [[Den hellige stol]]s interesser.

===Kardinal===
I 1753 ble Fabrizio Serbelloni gjort til [[kardinal]] av [[pave Benedikt XIV]] og ble tildelt [[titulærkirke]]n ''[[Santi Ambrogio e Carlo]]'' som kardinalprest. I 1763 byttet han den ut med titulærkirken ''[[Santa Maria in Trastevere]]''. I 1764 byttet han igjen til titulærkirken ''[[Santo Stefano al Monte Celio]]''. Han virket da som legat. Han ble utnevnt til kardinalbiskop av ''Albano'' i 1763 og kardinalbiskop av ''Ostia'' i 1774. Samtidig var han som kardinaldekan det høyest rangerte medlem av [[kardinalkollegiet]] og ledet som sådan konklavet som den 15. februar 1775 valgte [[Pius VI]] til pave.

Han døde i Roma i en alder av 80 år og ble gravlagt i sin titulærkirke ''Santi Ambrogio e Carlo''.