Redigerer Fabre d’Églantine (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, tidlig virke ===
Hans etternavn var egentlig Fabre; ''d'Églantine'' var noe som ble lagt til etter at han mottok en [[steinnype]] av sølv (''églantine'') fra [[Clémence Isaure]] fra [[Consistori del Gay Saber|akademiet ''Jeux Floraux'']] at [[Toulouse]].{{Tr}} Han giftet seg med Marie Strasbourg Nicole Godin den 9. november 1778.  

Blant hans tidligste arbeider var diktet ''Étude de la nature'' i 1783.  Etter å ha reist rundt i provinsen som skuespiller kom han til [[Paris]], der han skrev en komedie som ikke slo an; ''Les Gens de lettres, ou Le provincial à Paris'' (1787). En tragedie, ''Augusta'', produsert ved [[Théâtre Français]], var også en fiasko. Men mange av hans verker ble godt mottatt. Han skulle bli en av den franske revolusjons mest fremgangsrike teaterforfattere.{{Tr}}

Han skrev ''Philinte, ou la suite du Misanthrope'' (1790, en fortsettelse av [[Molière]]s stykke ''Misantropen'') og et barnerim som skulle bli populært i Frankrike, ''Il pleut, il pleut Bergère''. Han bearbeidet også deler av [[Jean-Jacques Rousseau]]s roman ''Émile'' for teateret.

=== Den franske revolusjon ===
Under [[den franske revolusjon]] hørte han til [[Georges Danton]]s og [[Jean-Paul Marat]]s tilhengere, og var medlem av [[Cordelierklubben]]. Han var også medlem av [[Jakobinerklubben]]. Danton gjorde Fabre til sin privatsekretær.

I 1792 var han medlem av [[nasjonalkonventet]]. Han var en innbitt motstander av [[girondist]]ene, og i konventet stemte han for rask henrettelse av kongen.{{Tr}} Han forfattet i september 1792 et opprop som bidro til [[septembermordene]] i de parisiske fengsler.{{Tr}} 

Han gjorde seg også særlig bemerket for den iver han viste for innføringen av [[den franske revolusjonskalender|revolusjonskalenderen]].{{Tr}}  Fabre var medlem av komiteen som utarbeidet kalenderen. Ideen til dem stammet fra [[Charles-Gilbert Romme]], men det var Fabre som oppfant de fleste dags- og månedsnavnene benyttet i kalenderen.{{Tr}} Derfor ble det Fabre som gjerne ble fremhevet som kalenderens viktigste opphavsmann. Denne kalenderen hadde en tidagers uke; hensikten var at man skulle sørge for at den religiøst ladede søndagen - ''Herrens dag'' - skulle utviskes fra folkets erindring.{{Tr}} 

Han ble i 1794 sammen med [[François Chabot]] og andre anklaget for underslag, og, selv om han formodentlig var uskyldig, dømt til døden og henrettet.{{Tr}}