Redigerer FS «Eger» (avsnitt)

==Beskrivelse==
Skipet var det tredje i rekken som bærer navnet «Marjata». Det første var operativ i perioden [[F/S «Marjata» (1966–1975)|1966–1975]], det andre i perioden [[F/S «Marjata» (1976–1995)|1976–1995]] og den tredje fra 1995. Skipet ble kontrahert i mars 1991 fra [[Aker Yards]] og satt i operasjon i 1995, etter at den teknologiske utviklingen hadde gjort at de tidligere fartøyene ikke lengre dekket rollen. Skipet er spesialbygget for formålet og er utført slik at det skal ha lav egenstøy slik at det ikke forstyrrer signaturmålinger, og har høy stabilitet slik at sensorer kan opereres utfra en stabil plattform.{{tr}} For å oppnå høy stabilitet er skipet påfallende bredt, en form som omtales som «ramform». Formen gjør at det på folkemunne blir kalt for «strykejernet».

Skrogformen er karakteristisk med en skarp baug, sinusformet vannlinje, en avtagende bakkropp som ender i en rett avskåret akterende der skipet har største bredde. På grunn av den store bredden så får skipet en ''operational metacentric height'' på omtrent 16 meter.{{tr}} Skipet kan fortsette å operere selv med store deler av det indre satt under vann, da skipets eksakte trimming er ukritisk. Det samme gjelder om last forskyver seg, om skipet blir utsatt for ising eller store mengder vann på dekk. Skipet er i tillegg utrustet slik at det kan operere i arktiske farevann i lange perioder, men det er også konstruert for operasjoner i andre havområder. I og med skrogets store stabilitet og strukturens generelle evne til å tåle store mengder ising, er det antatt at operasjon i polare nordområder kan pågå uten avbrudd i svært lange perioder.{{tr}}

Tidligere ble skipene operert fra havner i [[Nord-Norge]], men «strykejernets» spesielle form stilte ekstra krav til havneanlegget. Planlagt base for skipet var [[Svartnes havn]] i [[Vardø]] nordøst på [[Varangerhalvøya]] i [[Finnmark]], og det ble igangsatt mudringsarbeider med dette som formål. Det viste seg imidlertid at prosjektet ble vesentlig dyrere enn kalkulert.<ref>Innst.S.nr.283 (1995–1996) Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996. 6. Kommunal- og arbeidsdepartementet. Post 51 Regionale programmer for næringsutvikling [http://www.stortinget.no/inns/1995/199596-283-007.html]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.hindu.com/2000/08/23/stories/0123000a.htm |tittel=The Hindu: Norway, Russia differ on accident |besøksdato=2008-03-24 |arkiv-dato=2012-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121105205848/http://www.hindu.com/2000/08/23/stories/0123000a.htm |url-status=død }}</ref>

De forskjellige skipene som har båret navnet «Marjata» har alltid blitt sett på med misbilligelse av russiske, og tidligere sovjetiske, myndigheter. Under og etter hevingen av den sunkne, russiske ubåten [[«Kursk» (ubåt)|«Kursk»]] mottok norske myndigheter kritikk fra russisk side fordi skipet hadde vært for pågående og skulle ha forstyrret arbeidet.<ref>[https://web.archive.org/web/20220212174155/https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/wVdrn/dette-er-et-norsk-spionskip Bergens Tidende: Dette er et norsk spionskip]</ref> Skipet var også i området da uhellet med ubåten inntraff. Det lå 19 kilometer unna da det ble registrert noe som ble tolket som en «dempet eksplosjon». Noe senere detekterte jordskjelvsensorer en større forstyrrelse som er antatt å ha inntruffet da ubåten traff havbunnen. Denne sekundære hendelsen er estimert å tilsvare to tonn med TNT.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2000/aug/20/kursk.russia The Guardian: A blast. A deluge. Then death in a metal tomb]</ref> Etter hendelsen fremkom det påstander om at skipet ''ikke'' hadde observert noe unormalt, men denne påstanden har flere militære kilder betvilt riktigheten av.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/08/15/215383.html Dagbladet: «Marjata» observerte ikke eksplosjon]</ref> Under hevingen av «Kursk» var det også en betydelig uenighet om «Marjata» sin posisjon og handlinger.<ref>[http://www.wps.ru/en/pp/kursk/2001/07/31/2.html Novye Izvestia: Oslo is perplexed at the accusations that the Noregian air force implements dangerous manouvers close to the Kursk]</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article344119.ece?contentType=tips Aftenposten: Klager over norsk nærgåenhet]</ref>

Generelt mener russiske myndigheter i henhold til admiral [[Einar Skorgen]] at skipet operer for nær russiske farvann.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/04/25/254089.html Dagbladet: Iskaldt mellom Norge og Russland]</ref>

Etter at arvtageren [[FS «Marjata» (2016)|FS «Marjata»]] ble satt i tjeneste i 2017 ble skipet konvertert til et fartøy for maritim overvåking, klart for operasjoner i Norskehavet første halvår 2017. Fartøyet ble omdøpt til «Eger».<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/aktuelt/inspiserte-marjata |tittel=Kongen inspiserte «Marjata» |besøksdato=2016-03-30 |arkiv-dato=2016-04-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160413112149/https://forsvaret.no/aktuelt/inspiserte-marjata |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/forsvaret/norge-faar-to-spionskip-satser-store-summer-paa-eger/a/23648586/ Norge får to spionskip - satser store summer på «Eger»]</ref>