Redigerer Første verdenskrig til sjøs (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[File:Bundesarchiv DVM 10 Bild-23-61-23, Linienschiff "SMS Rheinland".jpg|mini|left|SMS «Rheinland» fra 1908 av ''Nassau-klassen'' var det første tyske svaret på ''Dreadnought''{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Årene før krigen brøt ut ble blant annet kjennetegnet av et rustningskappløp til sjøs, særlig mellom Storbritannia og [[Tysklands historie (1871-1918)|Tyskland]]. Denne har stor offentlig interesse, i Tyskland og med [[Alfred von Tirpitz|Alfred Tirpitz]] som ny marineminister ble det i 1898 dannet en folkebevegelse til støtte for flåteoppbyggelse, som hadde over en million medlemmer i 1906.<ref>Svein Skotheim: ''Keiser Wilhelm i Norge'', side 135-138, [[Spartacus Forlag]]  2011 ISBN 978-82-430-0563-1</ref> Tyskerne ønsket å etablere en flåte som kunne avbalansere britenes dominans til sjøs og beskytte Tysklands voksende interesser i utlandet. Tirpitz hadde som ung kadett ofte besøkt den britiske flåtehavnen i [[Portsmouth]] og både beundret og misunte Royal Navy. Som keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] mente Tirpitz at Tysklands fremtid var avhengig av en sterk marine som kunne utfordre den britiske. Han forlangte derfor flere [[slagskip]] og mente at tysk teknologi, kunnskap og industriell stryke  gjorde det mulig for Tyskland å bygge flere fartøyer enn Storbritannia. Ved å true med å trekke seg, tvang han [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] til å bygge tre dreadnought-fartøyer og en [[slagkrysser]]. I tillegg ble det gjort avsetninger for en fremtidige ubåtstyrke. Med det byggeprogrammet Tirpitz insisterte på, ville tyskerne ha 13 i 1912, mot britenes 16.

Da dette ble kjent i 1909, vakte det sterke offentlig reaksjoner, og britene opplevde den tyske flåteoppbyggelsen som en trussel mot deres sikkerhet<ref name="grant">R.G. Grant: ''Sjøkrig gjennom 3 000 år'', side 258-259, Pegasus forlag 2010 ISBN 978-82-442-0074-5</ref> noe som utløste et kostbart våpenkappløp hvor begge land konkurrerte om å bygge de største og beste [[slagskip]].<ref name="grant" /> Britene satset på [[Dreadnought]]-typen til [[Royal Navy]], mens Tyskland fulgte opp ved å utvide sin [[Hochseeflotte]] med tilsvarende type fartøyer, som Nassau-klassen og måtte som en konsekvens utvidet i årene 1907-1914 [[Kielkanalen|Keiser Vilhelmskanalen]] slik at denne hadde kapasitet til å ta imot de nye, store fartøyene. 

Samtidig la denne situasjonen grunnlaget for en tilnærmingen mellom Frankrike og Storbritannia i det som skulle bli [[Trippelententen]] i 1904. Gjennom denne politiske forståelsen delte Frankrike og Storbritannia i 1912 ansvaret for områder seg imellom, slik at forsvaret av [[Den engelske kanal]] og den franske [[Nordsjøen|Nordsjøkyst]] ble overlatt til den britiske flåte, mens den franske flåten fikk et tilsvarende ansvar for i [[Middelhavet]].<ref name="grant" />

Men også andre land igangsatte omfattende flåteoppbygginger, som [[Russland]] og Frankrike i 1912, [[Kongeriket Italia|Italia]] i 1913 og [[Østerrike-Ungarn]] i 1914.