Redigerer Første opiumkrig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I løpet av 1700-tallet ble Kina den største produsenten av [[te]] i verden. Innen tidlig på [[1800-tallet]] hadde handelen mellom Kina og Europa økt betraktelig. Handelen var imidlertid svært ubalansert. Mens Kina produserte og eksporterte mange etterspurte varer som [[te]], [[krydder]], [[porselen]] og [[silke]] til Europa, var det lite etterspørsel i Kina etter europeiske produkter utenom [[sølv]].

I søken etter andre handelsvarer som kunne eksporteres til Kina, fant britene [[opium]]. Opium var en narkotisk plante som Kina importerte fra [[India]], som på dette tidspunktet var en [[Den britiske kolonitiden|britisk koloni]]. Britiske handelsmenn begynte å selge store mengder opium fra India til Kina, noe som førte til en stor økning i opiumsbruk i Kina, og etter hvert ble opiumshandelen et alvorlig problem for kinesisk samfunn og økonomi.

Kinesiske myndigheter forsøkte ved flere anledninger å stoppe handelen med opium, da det skapte store sosiale og helsemessige problemer. Men britiske handelsmenn fortsatte å smugle opium inn i Kina. Til tross for at bruken og importen av opium var blitt gjort ulovlig i Kina allerede i 1729, ble den kinesiske importen av opium fra India mer enn åttedoblet mellom 1800 og 1839.<ref>{{Kilde www|url=https://www.unodc.org/documents/wdr/WDR_2008/WDR2008_100years_drug_control_origins.pdf|tittel=United Nations Office on Drugs and Crime|besøksdato=2023-04-09|verk=World Drug Report 2008|sitat=Despite the Chinese opium ban, opium exports from India to China rose from just 75 mt in 1775 to just under 300 mt by 1800 and more than 2,500 mt by 1839.}}</ref>