Redigerer Førindustrielle pansrede skip (avsnitt)

== Europa ==
[[Fil:Schip Fin de la Guerre.jpg|thumb|left|Nederlandske «Fin de la guerre» («Krigens slutt») fra 1585.]]
[[Fil:Grande caraque.jpg|thumb|Blybeskyttede [[karakk]]en [[«Santa Anna» (skip)|«Santa Anna»]], tilhørende [[malteserordenen]] (1522-1540), bekjempet med hell osmanske tyrkere.]]
Panserbeskyttelse på et skip må skilles fra bruk av metall som beskyttelse mot mot organismer som [[pelemark]] ''(Teredo navalis)''<ref>[http://www2.artsdatabanken.no/svartelistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=29 «Pelemark», Norsk svarteliste 2007] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/svartelistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=29 |date=20131104062031 }}</ref> med sine ødeleggende virkninger på trevirket i vann. Greske handelsskip ble foret med tynne blyplater i denne hensikt allerede på 400-tallet f.Kr.<ref>Blackman, D.J. (1972): «Further Early Evidence of Hull Sheathing» i: ''The International Journal of Nautical Archaeology'', Vol. 1, No. 1, s.117-119</ref><ref name="Lionel Casson">Casson, Lionel (1995): ''Ships and Seamanship in the Ancient World'', The Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-5130-0, s. 210, 214-216, 460</ref> Et kjent [[romersk]] eksempel var de arkeologisk utgravde [[nemiskip]]ene som hadde skrogrammen under vannlinjen dekket av et tynt lag med [[bly]].<ref name="Lionel Casson"/> Denne praksis ble gjenopptatt av [[Spania|spanjoler]] og [[Portugal|portugisere]] i [[oppdagelsestiden]] på begynnelsen av [[1400-tallet]].<ref>Rittmeyer, Rudolph (1907): ''Seekriege und Seekriegswesen in ihrer weltgeschichtlichen Entwicklung'', E. S. Mittler, Berlin</ref> [[Storbritannia|Britene]] med sin [[Royal Navy|kongelige marine]] begynte å benytte [[kobber]] i sine krigsskip på [[1760-tallet]].<ref>Lavery, Brian (1999): ''The Arming and Fitting of English Ships of War 1600-1815'', Conway Maritime Press Ltd, ISBN 978-0-85177-451-0, s. 62-65</ref>

Det meget store laste- og krigsskipet [[«Syrakusa»]], 110 meter langt, som ble bygget av den [[Antikkens Hellas|greske]] [[tyrann]]en [[Hieron II av Syrakusa]] en gang rundt 240 f.Kr. Det hadde bronsekledde mastetopper for soldater og en jernpalisade på dekket som beskyttet mot fiendtlig bording.<ref>Turfa, Jean MacIntosh; Steinmayer Jr, Alwin (1999): «The Syracusia as a Giant Cargo Vessel» i: ''The International Journal of Nautical Archaeology'', Vol. 28, No. 2, s. 105-125 (107-109)</ref> Dets skrogramme var beskyttet med blyplater festet med nagler av bronse.<ref>Blackman, D.J. (1972): «Further Early Evidence of Hull Sheathing» i: ''The International Journal of Nautical Archaeology'', Vol. 1, No. 1, s. 117-119 (118)</ref> [[Romerriket|Romerske]] krigsskip utstyrt med [[katapult]]er ble beskyttet på begge sider av et lag med [[tjære]] og [[bly]]. Selv om dette ikke ga mye beskyttelse mot å bli påkjørt av en fiendtlig [[rambukk]], ga det beskyttelse fra skade mens skipet var til sjøs i lengre perioder.<ref>Workman-Davies, Bradley (2006): ''Corvus: A Review of the Design and Use of the Roman Boarding Bridge During the First Punic War 264 -241 B.C'', Lulu.com, s. 85</ref><ref>Anderson, Mike (5. november 2011): [http://www.mikeanderson.biz/2011/11/roman-naval-battles-of-first-punic-war.html «Roman Naval Battles of the First Punic War – Introduction»] {{Wayback|url=http://www.mikeanderson.biz/2011/11/roman-naval-battles-of-first-punic-war.html |date=20131104014029 }}</ref>

Også i nordlige [[Europa]] i [[tidlig middelalder]] er det indikasjoner på jernpansring langs vannlinjen på blant annet [[Norge|norske]] [[langskip]].<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff">[http://www.retrobibliothek.de/retrobib/seite.html?id=112444 Panzerschiff] i: ''Meyers Konversationslexikon'', 4. utg, 1888–1890</ref> Tidlig på [[1000-tallet]] nevnes særskilt [[ladejarl]] [[Eirik Håkonsson]]s skip i [[slaget ved Svolder]]:

:''«Eirik jarl hadde en uhorvelig stor barde (skip med bard – skjegg – midtstykke over stavnene), som han brukte å ha i viking; det var jernkam på den øverste på hver av stavnene, og nedover fra den et jernspant så tjukt og så bredt som sjølve kjølen, og det gikk helt ned i sjøen.»''<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', side 197</ref>

[[Peter IV av Aragon]] (1336–1387) beskyttet sine skip med skjermer av dyrehud mot prosjektiler,<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff"/> noe den romerske marinen hadde gjort tidligere.<ref>Dolley, R. H. (1948): “The Warships of the Later Roman Empire” i: ''The Journal of Roman Studies'', Vol. 38, del 1 og 2, s. 47-53 (50)</ref>

Et skip med jernplater på skipets ribbeverk ble bestilt i [[1505]] av [[Juan Lope de Lazcano]], en [[Baskere|baskisk]] admiral i den spanske flåten.<ref>Kurlansky, Mark (1999): ''The Basque History of the World'', Walker & Company, New York, ISBN 0-8027-1349-1, s. 56</ref>

[[«Santa Anna» (skip)|«Santa Anna»]], en blyskjermet [[karakk]] tilhørende [[malteserordenen]] er vurdert av en del forfattere som en tidlig form for panserskip.<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff"/><ref>Sire, H.J.A. (1996): ''The Knights of Malta'', Yale University Press, ISBN 978-0-300-06885-6, s. 88</ref><ref>Brennecke, Jochen (1986): ''Geschichte der Schiffahrt'', Künzelsau 2. utg., s. 138</ref> Fra [[1522]] til [[1540]] opererte disse krigsskipene med hell i [[Middelhavet]] mot [[Det osmanske rike|tyrkerne]].

Venezias gallion, flaggskipet til [[republikken Venezia]], som påførte store skader på den [[Det osmanske rike|osmanske]] flåten i [[slaget ved Preveza]] i [[1538]], var beskyttet med jernplater.<ref>Bradford, Ernle Dusgate Selby (1968): ''The Sultan's Admiral: The Life of Barbarossa'', Harcourt, Brace & World, s. 177</ref>

I løpet av [[beleiringen av Antwerpen (1585)|beleiringen av Antwerpen]] i [[1584]]-[[1585]] under [[åttiårskrigen]], befestet [[Nederlandene|nederlenderne]] sitt krigsskip «Fin de la guerre» delvis med jernplater.<ref>Rudlov, J. (1910): «Die Einführung der Panzerung im Kriegschiffbau und die Entwicklung der ersten Panzerflotten», ''Beiträge zur Geschichte der Technik und Industrie'', bind 2, nr. 1</ref>

I 1782 angrep chevalier d'Arçon den britiske flåtebasen [[Gibraltar]] med flytende kanonbatterier som hadde en befestning bestående av 1,80 tykke treplanker, jernbjelker og lær, men uten større suksess.<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff"/>