Redigerer Fønikiske sjøfartøyer (avsnitt)

== Fønikernes beliggenhet ==
Fønikernes hjemland var Levanten, den asiatiske kyststrekningen mellom [[Anatolia]] i nord og [[Sinai-halvøya]] i sør, klemt inn mellom det åpne havet og fjellkjedene få kilometer inne i landet, rikt på naturressurser, men med utilstrekkelig landbruksjord for en befolkningsvekst. Allerede i [[bronsealderen]] var kyststrekningen et møtested for ulike kulturer og sivilisasjoner som handlet med hverandre gjennom karavanedrift og handelsekspedisjoner fra hele den østre delen av middelhavsområdet – inkludert [[Egeerhavet]] med de mange fruktbare øyene, og fastlandet [[Hellas]] i nordvest, og [[det gamle Egypt|Egypt]] med den mektige floden [[Nilen]] som renner fra det indre kontinentet [[Afrika]], samt handelsruter til [[Rødehavet]], i sørvest. Inne i landet hadde flere riker oppstått i Anatolia i nord, [[Mesopotamia]] i øst med adgang til [[persiabukten]], og kyststrekningen helt fram til [[India]].

For over tre tusen år siden var et meget omfattende handelsnettverk skapt mellom de mange riker, og fønikerne var meget heldige med deres beliggenhet i Levanten ettersom [[handel]] skulle bli den mest lønnsomme beskjeftigelsen for et folk som for alvor gjorde seg bemerket rundt 1200 f.Kr. Deres hjemland bød på en rekke etterspurte råvarer, som [[sederslekten|sedertre]] fra de store skogene i fjellene og [[purpur]]farge fra [[purpursnegl|havsnegler]] langs strendene. Dessuten gjorde fønikerne seg ettertraktet som dyktige håndverkere som utviklet fram en høyutviklet produksjon av tekstiler, ornamenterte metallvarer, glass, og keramikk for eksempel. Spesialister ble kalt til ulike riker for å yte deres arbeide som var så sterkt verdsatt, at deres kunsthåndverk hadde meget betydelige innvirkninger på slike fremmede kulturer som den hellenistiske i [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske tiden]] (ca. 800 – 500 f.Kr).

Fra ca. 1200 f.Kr ble fønikerne det ledende handelsfolk med utgangspunktet i Levanten, og organiserte seg i handelskompanier som etter hvert ble støttet av et pengearistokrati, fra deres bystater med gode havnesteder. Det var til sammen ca. 25 småstater styrt av konger eller «dommere», men de mest fremstående og betydelige fønikiske byer var [[Tyros]], [[Sidon]] og [[Byblos]]. Et maktvakuum hadde oppstått ca. 1200 f.Kr etter flere riker, inkludert det egyptiske og [[Hettittene|det hettittiske storriket]]s av uvisste årsaker — kanskje [[Thera]]-utbruddet — kollapset i løpet av bare femti år. Fønikerne som tidligere var fanget i midten mellom rivaliserte storriker, benyttet anledningen for å etablere ett maritimt overtak uten utenforstående forstyrrelser fra deres småstater, sikret mot stormaktspolitiske ambisjoner for flere århundrer.

Dessverre vet man lite om disse følgende århundrer fordi fønikerne, som er kjent for å ha utviklet [[alfabetet]] og brakt det til omkringliggende kulturer inkludert grekerne på [[Europa]], hadde ikke etterlatt seg skriftige beretninger om deres opplevelser, heller ikke deres historie, samfunn, og så mye annet som kunne ha fortalt noe om folket. Fønikerne var egentlig et hemmelighetsfullt folk som svært sjeldent skrev om seg selv for ettertiden. Mesteparten av samtidige bevarte skrifter om fønikerne kom fra deres konkurrenter som egypterne, grekerne og romerne, som kunne ikke bringe fram mye annet fra tiden mellom 1200 f.Kr og 500 f.Kr. Ikke et ord om fønikernes ekspedisjoner med deres fartøyer har blitt nedskrevet av fønikerne, som istedenfor fortalte deres historier til utenforstående som den greske historikeren [[Herodot]].

Men, fønikerne var havets herskere, som anla flere enn 300 kolonier og handelsstasjoner rundt Middelhavet i løpet av århundrene fram til 500 f.Kr. Deres storhetstid var i de første fire århundrer, fram til [[assyrerne]] forsøkte å underlegge seg Fønikia. Mot slutten av storhetstiden startet en utvandring fra de fønikiske byene til nye boplasser som egnet seg for jordbruk og handelsvirksomhet, muligens som et resultat av overbefolkning. Den kjente bystaten [[Karthago]] i Nord-Afrika var grunnlagt av emigranter fra byen Tyros ved ca. 814 f.Kr.