Redigerer
Fønikiske sjøfartøyer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fønikernes beliggenhet == Fønikernes hjemland var Levanten, den asiatiske kyststrekningen mellom [[Anatolia]] i nord og [[Sinai-halvøya]] i sør, klemt inn mellom det åpne havet og fjellkjedene få kilometer inne i landet, rikt på naturressurser, men med utilstrekkelig landbruksjord for en befolkningsvekst. Allerede i [[bronsealderen]] var kyststrekningen et møtested for ulike kulturer og sivilisasjoner som handlet med hverandre gjennom karavanedrift og handelsekspedisjoner fra hele den østre delen av middelhavsområdet – inkludert [[Egeerhavet]] med de mange fruktbare øyene, og fastlandet [[Hellas]] i nordvest, og [[det gamle Egypt|Egypt]] med den mektige floden [[Nilen]] som renner fra det indre kontinentet [[Afrika]], samt handelsruter til [[Rødehavet]], i sørvest. Inne i landet hadde flere riker oppstått i Anatolia i nord, [[Mesopotamia]] i øst med adgang til [[persiabukten]], og kyststrekningen helt fram til [[India]]. For over tre tusen år siden var et meget omfattende handelsnettverk skapt mellom de mange riker, og fønikerne var meget heldige med deres beliggenhet i Levanten ettersom [[handel]] skulle bli den mest lønnsomme beskjeftigelsen for et folk som for alvor gjorde seg bemerket rundt 1200 f.Kr. Deres hjemland bød på en rekke etterspurte råvarer, som [[sederslekten|sedertre]] fra de store skogene i fjellene og [[purpur]]farge fra [[purpursnegl|havsnegler]] langs strendene. Dessuten gjorde fønikerne seg ettertraktet som dyktige håndverkere som utviklet fram en høyutviklet produksjon av tekstiler, ornamenterte metallvarer, glass, og keramikk for eksempel. Spesialister ble kalt til ulike riker for å yte deres arbeide som var så sterkt verdsatt, at deres kunsthåndverk hadde meget betydelige innvirkninger på slike fremmede kulturer som den hellenistiske i [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske tiden]] (ca. 800 – 500 f.Kr). Fra ca. 1200 f.Kr ble fønikerne det ledende handelsfolk med utgangspunktet i Levanten, og organiserte seg i handelskompanier som etter hvert ble støttet av et pengearistokrati, fra deres bystater med gode havnesteder. Det var til sammen ca. 25 småstater styrt av konger eller «dommere», men de mest fremstående og betydelige fønikiske byer var [[Tyros]], [[Sidon]] og [[Byblos]]. Et maktvakuum hadde oppstått ca. 1200 f.Kr etter flere riker, inkludert det egyptiske og [[Hettittene|det hettittiske storriket]]s av uvisste årsaker — kanskje [[Thera]]-utbruddet — kollapset i løpet av bare femti år. Fønikerne som tidligere var fanget i midten mellom rivaliserte storriker, benyttet anledningen for å etablere ett maritimt overtak uten utenforstående forstyrrelser fra deres småstater, sikret mot stormaktspolitiske ambisjoner for flere århundrer. Dessverre vet man lite om disse følgende århundrer fordi fønikerne, som er kjent for å ha utviklet [[alfabetet]] og brakt det til omkringliggende kulturer inkludert grekerne på [[Europa]], hadde ikke etterlatt seg skriftige beretninger om deres opplevelser, heller ikke deres historie, samfunn, og så mye annet som kunne ha fortalt noe om folket. Fønikerne var egentlig et hemmelighetsfullt folk som svært sjeldent skrev om seg selv for ettertiden. Mesteparten av samtidige bevarte skrifter om fønikerne kom fra deres konkurrenter som egypterne, grekerne og romerne, som kunne ikke bringe fram mye annet fra tiden mellom 1200 f.Kr og 500 f.Kr. Ikke et ord om fønikernes ekspedisjoner med deres fartøyer har blitt nedskrevet av fønikerne, som istedenfor fortalte deres historier til utenforstående som den greske historikeren [[Herodot]]. Men, fønikerne var havets herskere, som anla flere enn 300 kolonier og handelsstasjoner rundt Middelhavet i løpet av århundrene fram til 500 f.Kr. Deres storhetstid var i de første fire århundrer, fram til [[assyrerne]] forsøkte å underlegge seg Fønikia. Mot slutten av storhetstiden startet en utvandring fra de fønikiske byene til nye boplasser som egnet seg for jordbruk og handelsvirksomhet, muligens som et resultat av overbefolkning. Den kjente bystaten [[Karthago]] i Nord-Afrika var grunnlagt av emigranter fra byen Tyros ved ca. 814 f.Kr.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2025-02
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon