Redigerer Fønikisk alfabet (avsnitt)

== Historie ==
Da det fønikiske alfabetet ble gjenoppdaget på 1800-tallet e.Kr. var dets opprinnelse ukjent. Forskere mente først at skriftsystemet var en direkte variasjon av egyptiske [[hieroglyf]]er.<ref>Jensen, Hans (1969.): ''Sign, Symbol, and Script'', s. 256.</ref> Denne oppfatningen ble spesielt populær grunnet nylige dechiffrering av hieroglyfer, men imidlertid kunne forskerne ikke finne noen forbindelse mellom de to skrivesystemene, noe som gjorde forbindelsen umulig. Hypotesen om tilknytningen til [[hieratisk skrift]], en forenklet kursivform av gammalegyptisk hieroglyfskrift, ble fremmet, foruten også kileskrift og selv en uavhengig skapelse, kanskje inspirert av et annet skrivesystem. Teoriene om uavhengig skapelse strakk seg fra tanken om at en enkelt person kunne ha oppfunnet det, og til [[hyksos]]folket, et antatt herrefolk i [[oldtidens Egypt]], kan ha dannet det fra korrupt egyptisk.<ref>Jensen, Hans (1969.): ''Sign, Symbol, and Script'', ss. 256-258.</ref>

=== Foreldreskifter ===
Ursinaittisk alfabet var i bruk fra rundt 1850 f.Kr. på Sinai av kanaanittiske talere. Det er sporadiske attesteringer av en meget kort ursinaittisk inskripsjon i Kanaan på slutten av midtre og sene bronsealder, men inskripsjonen var ikke i omfattende bruk før da de nye semittiske kongedømmene  oppsto på 1200- og 1100-tallet f.Kr. Den eldste kjente inskripsjonen som går ved navnet fønikisk, er [[Ahiram]]inskriften, en tekststrofe som var inngravert på sarkofagen til kong Ahiram som ble gjort en gang rundt 1200 f.Kr.<ref>Coulmas, Florian (1989): ''Writing Systems of the World'', s. 141.</ref>

Det har blitt en konvensjonell tradisjon å referere til skriften som «urkanaanittisk» fram til midten av 1000-tallet f.Kr. da det først ble dokumentert inngravert på en pilspiss av bronse, og som «fønikisk» kun etter 1050 f.Kr.<ref>Markoe, Glenn E. (2000): ''Phoenicians'', s. 111</ref>

=== Spredningen av alfabetet og dets sosiale effekter ===
Fønikernes tilpasning av alfabetet var meget suksessfullt, og varianter ble tilegnet rundt hele Middelhavet hvor fønikerne drev handel fra 800-tallet f.Kr., særlig at det ga opphav til [[Det greske alfabet|det greske]], [[Det gammelitaliske alfabet|gammelitaliske]], anatoliske og [[palohispaniske alfabet|palohispaniske]] skriftsystemene. Alfabetets suksess hadde sin årsak delvis i dets fonetiske vesen; fønikerne var de første som benyttet et skrivesystem hvor en lyd var representert av et symbol. Dette enkle systemet sto i kontrast til andre skrivesystemer i bruk på samme tid, særlig kileskrift og egyptiske hieroglyfer som krevde mange komplekse tegn og var vanskelig å lære.<ref>Hock, Hans H. & Joseph, Brian D. (1996): ''Language History, Language Change, and Language Relationship'', s. 85.</ref>

En annen årsak for dets suksess var den maritime handelskulturen til de fønikiske handelsfolkene, som bidro til å spre alfabetet til et antall steder i [[Nord-Afrika]] og [[Europa]].<ref>Daniels, Peter T., et al. ((1996).): ''The World's Writing Systems'', s. 94-95.</ref> Fønikiske inskripsjoner har blitt funnet på arkeologiske steder i et antall tidligere fønikiske byer og kolonier rundt Middelhavet, blant annet [[Byblos]] (i dagens [[Libanon]]) og [[Kartago]] (i dagens [[Tunisia]]). Senere funn i Egypt indikerer tidligere bruk av skrivesystemet enn først antatt.<ref>[http://www.nytimes.com/library/national/science/111499sci-alphabet-origin.html Semitic script dated to 1800 BC]</ref>

Fønikisk hadde en langvarig effekt på de sosiale strukturene til de sivilisasjonene som de kom i kontakt med. Som nevnt over var skrivesystemet det første utstrakte fonetiske alfabetet. Dets enkelhet ikke bare tillot at det ble brukt i flerfoldige språk, men det gjorde det også mulig for folk flest å lære seg å skrive. Det skaket opp den langvarige statusen til skrivesystemene som eksempelvis egyptiske hieroglyfer som kun ble lært til og benyttet av medlemmer av de kongelige og religiøse hierarkier i samfunnet som benyttet skrivesystemet som et kontrollinstrument over informasjonen overfor resten av befolkningen.<ref>Fischer, Steven R. (2003): ''A History of Writing'', s. 68-69.</ref> Fønikisk skrift forvitret mange av disse klasseinndelingene, skjønt mange kongedømmer i Midtøsten fortsatte å bruke kileskift for juridiske og liturgiske emner til langt inn i historisk tid. Fønikisk alfabet ble oppfunnet og utviklet av et praktisk handelsfolk som trengte et greit skrivesystem for å føre regnskaper og føre kartotek over innbo og handelsvarer. Nettopp av den grunn ble det oppfunnet, ikke av juridiske, religiøse eller kulturelle behov. Fønikerne benyttet ikke skivesystemet til å nedskrive diktning, det var først antikkens grekere som utvidet alfabets virkemåter.