Redigerer Færøyene under andre verdenskrig (avsnitt)

== Danmark avskjæres fra Færøyene ==
{{se også|Angrepet på Danmark i 1940}}

Den [[9. april]] 1940 merket man på Færøyene ikke så mye til krigen, bortsett fra at [[telegraf]]forbindelsen med Danmark ble brutt, og at 3 000 landsmenn var strandet i Danmark. Den 10. april uttalte den danske amtmannen, [[Carl Aage Hilbert]], på Tórshavns radio at Færøyene ikke hadde kapitulert, og at han med tillatelse fra Lagtinget ville danne en [[Færøyenes regjering|færøysk regjering]].

På vei til [[Aberdeen]] ble [[slupp]]en «Eysturoy», under kaptein Hans Mikkelsen, samme dag stoppet av et britisk [[krigsskip]] ved [[Orknøyene]]. Det krevde at [[Dannebrog]] skulle fires, og spurte Mikkelsen om han ikke hadde noe annet flagg. Det behøvde de ikke å si to ganger til ham – han heiste like gjerne ''[[Merkið]]'' (som til da var blitt sett på som et færøysk opprørsflagg av danske myndigheter), og kunne fortsette sin tur. «Eysturoy» nådde Aberdeen havn, hvor det lå mange færøyske slupper, og da besetningene så Færøyenes flagg heist lovlig under beskyttelse av Storbritannia, heiste alle færøyske skip i havnen like gjerne Merkið i stedet for Dannebrog. Dessuten skiftet man ut de store bokstavene «''DANMARK''» med «''FØROYAR – FAROES''» på skipssidene.

Den 11. april sa [[Winston Churchill]] på [[BBC]] at britene var på vei for å gjennomføre en fredelig besettelse av Færøyene, og at færøyingene hadde signalisert at britene var velkomne. Den 12. april kom de første britiske krigsskipene til Tórshavn, og amtmann Hilbert ble oppfordret til å gjøre klart for landgang av [[marineinfanteri]]et i [[Skálafjørður]] på [[Eysturoy]]. Britene ville etablere sitt hovedkvarter på Skansin i Tórshavn. Den 13. april kom de første soldatene, og allerede den 14. april kunne de flytte til Skálafjørður.

Den 21. april kom de første skipene tilbake fra Aberdeen – med det færøyske flagget heist, noe som fremdeles var forbudt. Hilbert forsøkte å gjennomføre at Merkið skulle erstattes med et grønt signalflag, men det førte fort til en stor demonstrasjon i Tórshavn. Den 25. april kunne [[BBC]] fortelle at Merkið var godkjent av Storbritannia, og at Merkið måtte føres til sjøs. Denne dagen har siden vært en arbeidsfri helligdag på Færøyene, og folk minnes fremdeles britenes beslutning med takknemlighet.

Dette var til gjengjeld den eneste sak under hele krigen hvor britene blandet seg inn i færøyske forhold, og det var litt tilfeldig, ettersom den innenrikspolitiske striden på Færøyene om flagget var ukjent i England. Færøyene kan også takke engelskmennene for bl.a. [[Vágar lufthavn|lufthavnen på Vágar]], og for en stor økonomisk vekst, da Færøyene sto som leverandør av ca. 20 % av hele Storbritannias fiskekonsum under krigen. Disse kjærkomne leveransene takker engelskmennene også i dag de små Færøyene for.