Redigerer Færøyene (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes geografi}}{{Se også|Liste over øyer på Færøyene|Liste over elver på Færøyene|Liste over fjell på Færøyene|Liste over fjorder på Færøyene|Liste over innsjøer på Færøyene}}
[[Fil:VisitFaroeIslands - Vestursíðan av Suðuroy (11852890293).jpg|thumb|Fra vestkysten på Suðuroy. {{byline|Per Morten Abrahamsen}}]]
<!--{{kart|zoom=7}}-->

Færøyene ligger på 62 grader nordlig bredde og 7 grader vestlig lengde i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Øyene ligger nord for [[Hebridene]], nordvest for [[Shetland]], vest for Norge og sørøst for [[Island]]. Øygruppen består av 18 øyer, 11 [[Holme (geografi)|holmer]] og 750 skjær, og danner en [[triangel]]form.<ref name="Umhvørvi øyer"/> Færøyene har et samlet areal på {{formatnum:1395}},74&nbsp;km².<ref name="Umhvørvi øyer" /> Fra [[Enniberg]] på [[Viðoy]] i nord til [[Sumbiarsteinur]] sør for [[Suðuroy]] måler øygruppen 118&nbsp;km. Fra Gáadrangur vest for [[Mykines]] til Stapi øst for [[Fugloy]] er det 75&nbsp;km. Den samlede kystlinjen er på {{formatnum:1289}}&nbsp;km.<ref name="Umhvørvi øyer" /> Det geografiske midtpunktet i øygruppen ligger ved [[Kaldbaksbotnur]] på [[Streymoy]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14078|tittel=Miðdepilin í Føroyum|utgiver=Umhvørvisstovan|språk=færøysk|besøksdato=3. januar 2014|arkiv-dato=2016-04-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160408042523/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14078|url-status=yes}}</ref> Lengste avstand til kysten er 5&nbsp;km. Færøyene hevder et [[territorialfarvann]] på {{formatnum:275000}}&nbsp;km².

Særlig vestkysten er markant med sine høye, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlige fjellhøyde er 300&nbsp;m over havet. [[Slættaratindur]] (880&nbsp;moh.) ved [[Funningur]] på [[Eysturoy]] er det høyeste fjellet. Etter Slættaratindur kommer [[Gráfelli]] (856 moh.), [[Villingadalsfjall]] (841 moh.), [[Kúvingafjall]] (830 moh.) og [[Teigafjall]] (825 moh.).<ref name="Umhvørvi fjell"/> Med unntak av Villingadalsfjall, som ligger ved [[Viðareiði]] på [[Viðoy]], ligger de ti høyeste fjellene på Kunoy og Eysturoy. Enniberg på Viðoy (754&nbsp;moh.) er Europas nest høyeste sjøklippe, etter [[Hornelen]] i Norge.

Færøyene har ingen store vassdrag, men mange [[bekk]]efar og små [[foss]]er. Den klart største [[innsjø]]en er [[Sørvágsvatn]] (3,57&nbsp;km²) på [[Vágar]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14075|tittel=Størstu vøtn|utgiver=Umhvørvisstovan|språk=færøysk|besøksdato=3. januar 2014|arkiv-dato=2016-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160127185052/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14075|url-status=yes}}</ref> Sørvágsvatn drenerer i havet gjennom den 30 m høye [[Bøsdalafossur]], som er fossen med størst vannføring i øyriket. Ellers finnes noen mindre innsjøer på de fleste store øyene. Nest største innsjø er [[Fjallavatn]] (1,03&nbsp;km²), dernest følger [[Sandsvatn (Færøyene)|Sandsvatn]] (0,82&nbsp;km²) og [[Toftavatn]] (0,51&nbsp;km²). Vann utgjør til sammen 0,5 % av øyenes areal. Den lengste [[fjord]]en er [[Skálafjørður]] (14&nbsp;km) på Eysturoy, etterfulgt av [[Gøtuvík]] (11&nbsp;km) og [[Funningsfjørður (fjord)|Funningsfjørður]] (9,7&nbsp;km).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kort & Matrikelstyrelsen|år=2001|tittel=Føroyar. Topografiskt Atlas 1:{{formatnum:100000}}|utgivelsessted=København|isbn=87-7866-010-6|språk=færøysk}}</ref>

=== Geologi ===
[[Fil:Kunoyarnes A-12.jpg|mini|Trappestrukturene i terrenget er godt synlige på Norðoyar. [[Kunoy]] midt i bildet.]]

Øyene oppstod for om lag 60–70 millioner år siden under [[tertiær]]perioden i [[geologi]]sk historie.<ref name="Debes 1990 9-11"/> Øygruppen ble skapt av vulkansk aktivitet som en del av en opptil {{formatnum:4000}} m høy rygg som strakte seg fra [[Grønland]] til Irland og Skottland.<ref name="Debes 1990 9-11" /> Av den avkjølte [[lava]]en dannet den typiske færøyske [[basalt]]en seg, og har gjentatte ganger blitt krysset av tynne [[tuff]]lag fra [[aske]]regn. I en vulkansk pause fantes det [[tropisk klima|tropisk]] vegetasjon, herunder store trær, på Færøyene, noe [[kull]]agene viser. Foruten kull har ikke øygruppen noen mineralforekomster av betydning.

Gjennom [[erosjon]] forsvant det meste av [[høyslette]]n. Det som ble igjen av ryggen var øyene, i hovedsak Hebridene, Færøyene og Island. [[Istiden]] formet restene av høysletten, Færøyene, i dagens karakteristiske daler i sydøstlig-nordvestlig retning.<ref name="Debes 1990 9-11" /> Mange av dalene ble fylt med vann og dannet dagens færøyske fjorder. Det myke tufflaget lå eksponert for bølgeslag og det tøffe klimaet og ble med tiden vasket bort og etterlot den sterkere basalten. Slik oppsto de typiske trappestrukturene i innlandet og de voldsomme klippene og kystlandskapet vest og nord på øygruppen, slik som for eksempel [[Beinisvørð]] og Enniberg.

=== Flora ===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes flora}}
[[Fil:Cochlearia officinalis - Faroe Islands - 2007-07-02b.jpg|thumb|[[Skjørbuksurt]] på Færøyene.]]
[[Arktis]]ke planter kan ha overlevd på topper som stakk gjennom den 400 m tykke [[isbre]]en over Færøyene i istiden. Da breene trakk seg tilbake kom nye planter fra det norske fastlandet og [[De britiske øyer]], blant annet tatt med av sjøfugler.

Øyriket har en forholdsvis rik [[planter|flora]], det er registrert over 400 arter [[karplanter]], over 400 arter [[moser]] og om lag 250 [[lav]]arter. Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. [[Lynghei]] med [[røsslyng]] og [[blåbær]] er vanlig, det er også noe krattvegetasjon med [[vier]] og [[einer]]. Færøyenes nasjonalblomst er [[bekkeblom]] (soleiehov). Store arealer er [[myr]]lendte.

Den færøyske naturen er karakteristisk i sin mangel på trær, som har dårlige vekstforhold på grunn et ekstremt kystklima med vinder som blander store mengder havsalt i luften. Slik sett minner naturen om [[Connemara]] og [[Dinglehalvøya]] i Irland og [[Liste over øyer i Skottland|de skotske øyene]]. Funn av stammer fra [[dunbjørk]] og grener i jorden, datert til ca. {{formatnum:2300}} år f.Kr., og funn av [[pollen]] fra [[hassel]], indikerer at det i det minste var noen områder med bjørk og hassel på Færøyene før mennesker bosatte seg på øyene. På flere av øyene er det plantet [[bartrær]], hvorav de aller fleste artene er av ikke-europeisk opprinnelse.

=== Fauna ===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes fauna|seogså=Liste over Færøyenes fugler}}
Etter siste istid kom også insekter og [[seler]] til øygruppen, i tillegg til fuglene, men dyrelivet var begrenset. De første menneskene møtte et land uten [[landpattedyr]], [[krypdyr]] eller høye trær. Alle landpattedyr, i all hovedsak [[rotter]], [[musefamilien|mus]] og [[hare]]r, har derfor blitt introdusert av mennesker.

Færøyenes avsideliggenhet og barske klima gjør at få arter lever på land, og noen underarter er endog [[endemisk art|endemiske]], slik som [[færøyponni]]en. Insekter som [[fluer]], [[møll]], [[edderkopper]], [[biller]], [[snegler]] og [[makk]] er opprinnelige arter i den færøyske faunaen, mens [[iberiasnegle]]r og [[stikkvepser|vepser]] har blitt introdusert i senere tid og blitt deler av den naturlige faunaen. [[Frosker]] finnes på Nólsoy, mens [[kanin]]er flere ganger har etablert seg for å så dø ut igjen. Ville landpattedyr er rotter, mus og harer, der harer finnes på alle øyene, unntatt de seks minste. Rotter finnes på syv øyer og mus på seks øyer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bloch, Dorete og Fuglø, Edward|tittel=Villini súgdjór í Útnorðri|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1999|isbn=99918-0-189-8|språk=færøysk}}</ref>

[[Havert]] er svært utbredt, og det finnes flere [[hval]]arter i farvannene, deriblant [[nebbhval]], [[grindhval]] og [[spekkhogger]] som de meste vanlige. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, og de massive fuglebergene langs kysten huser derfor store mengder sjøfugl. I alt er det snakk om 110 forskjellige fuglearter på øyene, og i løpet av de siste 150 årene har over 260 arter blitt observert. Det er om lag 40 vanlige [[hekking|hekkefugler]], herunder [[havhest]] ({{formatnum:600000}} par), [[lunde (fugl)|lundefugler]] ({{formatnum:550000}} par), [[stormsvale]] ({{formatnum:250000}} par), [[krykkje]] ({{formatnum:230000}} par), [[lomvi]] ({{formatnum:175000}} par) og [[havlire]] ({{formatnum:25000}} par). Nólsoy huser verdens største koloni av [[havsvale]]r. [[Havsule]] forekommer bare på Mykines. Færøyenes nasjonalfugl er [[tjeld]]en, som er en trekkfugl. Tjeldens ankomst den 12. mars markeres av færøyingene som begynnelsen på våren.

<gallery mode=packed>
Fil:Papageitaucher, Färöer (2009) (1).jpg|Lundefugler på [[Mykines]]. {{byline|Ulrich Latzenhofer}}
Fil:Oystercatcher.jpg|Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl. {{byline|Stig Nygaard}}
Fil:Eissturmvogel.jpg|Havhest hekker i stort antall. {{byline|Ulrich Latzenhofer}}
Fil:Young seal at beach in the faroe islands (behind rocks).JPG|Ung havert ved [[Sandvík]]. {{byline|Erik Christensen}}
</gallery>