Redigerer Fårikål (avsnitt)

== Historie ==
Ordet ''får'' er dansk, mens norske dialekter bruker ''sau'' eller ''smale''. [[Arne Garborg]] ville kalle retten for «lam-i-kål» for å unngå det danske ordet. [[Henry Notaker]] skriver at i Bergen fantes den fårikål-lignende retten ''[[puspas]]'' som sjøfolk bragte med seg fra Nederland.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ganens makt | isbn = 8203261175 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703001 | side = }}</ref> Det danske navnet tyder på at retten har opphav i Danmark.<ref name=":2" /> Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Osa, Harald | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norsk mat gjennom tidene | isbn = 8251204224 | utgivelsessted = no# | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062707173 | side = }}</ref> Kokebokhistorikeren [[Henry Notaker]] mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.{{tr}} ''Fuldstændig Norsk Kogebog'' av [[Karen Dorothea Bang]] fra 1835 har oppskrift på «nedlagt gås i hvitkål» som tilberedes på samme måte som fårikål og oppskriften antyder får (sauekjøtt) som alternativ til [[gås]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger | isbn = 8276270018 | utgivelsessted = no | forlag = Kilden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111504007 | forfatter= Karen Dorothea Bang med kommentarer av Henry Notaker}}</ref>