Redigerer Exhibition of the Industry of All Nations (1853) (avsnitt)

== Utstillingsbygningen ==
En viktig betingelse for at Riddle fikk bygslet Reservoir Square til en utstillingsbygning, var at bygningen skulle konstrueres av jern og glass, som [[Crystal Palace (bygning)|Crystal Palace]], utstillingsbygningen i London.<ref name="Hirschfeld 102">Hirschfeld, s. 102</ref> Det ble innlevert flere forslag til utforming av utstillingsbygningen. 
;James Bogardus' prosjekt
[[Fil:Bogardus and Hoppin design for New York exhibition building.jpg|miniatyr|Bogardus' prosjekt]]
Et av forslagene var tegnet av oppfinneren og bygningsingeniøren [[James Bogardus]]. Han hadde tidligere fått patent på spesielle jernkonstruksjonsmetoder, og hadde  tegnet og fått oppført flere varehus av jern. Sammen med sin medarbeider Hoppin la han frem tegninger som viste en sirkelrund bygning i fire etasjer. Konstruksjonen var tenkt som et skjelett av støpejern. Ornamenter i fasaden skulle også utføres av støpejern. Sentralt i anlegget skulle et sirkulært tårn på tretten etasjer reise seg. Tårnet skulle dels tjene som et observatorium, dels ha en konstruktiv funksjon, som opphengning av bærestagene til det svingte platetaket over rotunden. Bogardus hadde en idé om at man kunne transportere besøkende opp til observatoriet med en dampdrevet «mechanism». Forslaget var økonomisk gjennomtenkt. Selv om bygningen skulle være rund, var diameteren så stor at de fleste jernelementene var rette og senere kunne inngå i varehus eller andre bygninger.<ref>Cornell (1952), s. 96–97</ref>
;Andrew Jackson Downings prosjekt
[[Fil:Andrew J. Downing design for New York exhibition building.jpg|miniatyr|Andrew J. Downings prosjekt. Fra venstre: Eksteriør, grunnplan og snitt]]
Downing døde i 1852, så bygningstegningene ble presentert av hans medarbeider, den engelskfødte [[Calvert Vaux]]. 
Dette prosjektet viste også en sirkelrund bygning, med en imponerende skallkuppel, som minnet om kuppelen på Brunelleschis S. Maria del Fiore i Firenze, men Downings kuppel var gjennombrutt av en serie runde vinduer. Forslaget hadde også likhetstrekk med [[Halle aux Blé]] i Paris, slik anlegget fremsto etter at [[François-Joseph Bélanger]]s støpejernskuppel ble bygget over sentralrommet. Downings prosjekt hadde dessuten en viss likhet med det offisielle prosjektet for Londonutstillingen i 1851, men Downing hadde latt kuppelen være bygningens hovedform, ikke bare et monumentalt element.<ref>Cornell (1952), s. 97–98</ref>
;Joseph Paxtons prosjekt
[[Fil:The Crystal Palace in Hyde Park for Grand International Exhibition of 1851.jpg|miniatyr|left|Paxtons Crystal Palace i Hyde Park, London (1851)]]
[[Fil:Joseph Paxton design for New York exhibition building.jpg|miniatyr|Paxtons prosjekt for utstillingen i New York (1851)]]
[[Joseph Paxton]], mannen bak Crystal Palace i London, leverte allerede i 1851 et forslag til utstillingsbygning i New York. Prosjektet sto ganske langt fra Crystal Palace i London. Tegningene viste en lang glass- og jernhall med takstoler av tre, og overlys. Tomten var ikke stor nok for dette prosjektet. Det vant da heller ikke opp i konkurransen i New York.<ref>Cornell (1952), s. 97</ref>
;New York Crystal Palace
[[Fil:New York Crystal Palace.jpg|miniatyr|Gildemeister og Carstensens prosjekt, «[[New York Crystal Palace]]», der utstillingen ble holdt]][[Fil:Burning of the New York Crystal Palace, on Tuesday Oct. 5th, 1858. During its occupation for the annual fair of the American Institute (NYPL Hades-1803461-1659236).jpg|miniatyr|5. oktober 1858 brant New York Crystal Palace ned til grunnen]]
{{Utdypende artikkel|New York Crystal Palace}}
Ingen av de nevnte forslagene kom til utførelse. Prosjektet som ble valgt, var tegnet av den tyske arkitekten Charles Gildemeister og danske [[Georg Carstensen]], grunnlegger av Københavns fornøyelsespark [[Tivoli (København)|Tivoli]]. Carstensen hadde ingen arkitektutdanning, men skal ha vært en stor inspirator.<ref>Koch (1987), s. 2</ref> Det hadde klare likhetstrekk med Paxtons Crystal Palace i London, og ble også ganske snart kalt The Crystal Palace. Bygningen hadde en åttekantet plan, dominert av to forhøyde gjennomganger som krysset hverandre i et torglignende sentralrom. Over dette ble det bygget en støpejernskuppel. Innvendig ble denne kuppelen malt så den skulle ligne et himmelhvelv i lyseblått, med en oransjefarget sol som strålte ned mot kuppelens kanter og blandet seg med ornamenter og sølvstjerner. Alle vinduer i bygningen var emaljert, så daglyset skulle siles gjennom dem, uten at man trengte å henge opp stoff eller ta andre forholdsregler. Sentrum i bygningen ble markert med en stor rytterstatue av George Washington. Den var utført av italieneren Carlo Marchetti.<ref>Cornell (1952), s. 98–99</ref>