Redigerer Ewald Christian von Kleist (avsnitt)

== Liv ==
Kleist tilhørte en av Preussens fornemste uradelsslekter. Han gikk på gymnasiet i [[Danzig]] og studerte ved [[Albertus-Universität Königsberg|Albertina-universitetet]] i [[Königsberg]]. I [[1736]] ble han [[Danmark|dansk]] offiser, men ble [[1740]] kalt til Preussen av kong [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]] og utnevnt til løytnant ved prins [[Heinrich av Preussen]]s regiment.

[[Johann Wilhelm Ludwig Gleim]], som på denne tiden levet i Potsdam, vekket først Kleists dikteriske begavelse, og [[Karl Wilhelm Ramler]], som han ble kjent med i 1749, lærte ham å lege sine sjelelige sår. En ulykkelig kjærlighet til Wilhelmine von der Goltz preget tidlig hans diktning.

Etter at han fra 1744 til 1745 hadde deltatt i [[den annen schlesiske krig]], ble han 1749 forfremmet til stabskaptein og fikk to år senere kommandoen over et kompani. Etter en reise til [[Sveits]], og etter å ha vært alvorlig syk, hadde han i mai 1756 på begynt et kuropphold i [[Bad Freienwalde (Oder)|Freienwalde]], da han fikk ordre om å vende tilbake til regimentet og reiste i felten. Allerede året etter ble han forfremmet til major, og deretter til direktør for et feltlasarett i [[Leipzig]].

I Leipzig påbegynte han sitt lille epos ''Cissides und Paches'' og vant også [[Gotthold Ephraim Lessing]]s vennskap, som oppfordret ham til å skrive et sørgespill. Han skrev ''Seneca'', men Kleist mente selv utkastet var mislykket.

I mai 1758 fulgte Kleist prins Heinrichs korps, som drev riksarmeen tilbake til [[Hof (Bayern)|Hof]]. Tross flere tilbakeslag kunne han ikke bestemme seg for å søke avskjed. I [[slaget ved Kunersdorf]] den [[12. august]] [[1759]] trengte han i spissen for sin bataljon frem mot et fiendtlig batteri. Han ble skadet i høyre hånd, tok sverdet i venstre og stormet videre, før fiendtlige kuler traff hans høyre ben. Avmektig ble Kleiste hele natten liggende på slagmarken, ble plyndret av [[kosakk]]ene og først den 13. endelig bragt til Frankfurt an der Oder. Her døde han av sine sår [[24. august]] [[1759]] og ble ærefullt begravet av den russiske garnisonen.