Redigerer Evangeliet etter Lukas (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Lukasevangeliet er ett av de to evangeliene som forteller om [[Jesu]] barndom, ''Matteusevangeliet'' er det andre. ''Lukasevangeliet'' ender med Jesu lidelse, død og [[oppstandelse]] slik som ''Matteus''- og ''Markusevangeliet'' også slutter. Forfatteren kan ha kjent til ''Matteusevangeliet'', siden begge disse evangeliene har mye likt innhold. I tillegg er det vanlig [[hypotese]] at forfatteren har bygget på en annen, tapt kilde som også ''Matteus''-forfatteren har brukt: [[Q-kilden]].

''Lukasevangeliet'' er skrevet på godt gresk, noe som gir grunn til å tro at forfatteren har vært greker. Han er omhyggelig med sine kilder og gjengir deres utsagn i detaljer. Evangeliet er rikt på særstoff, og han gjengir [[lignelse]]ne om tilgivelse og barmhjertighet, lignelsen om den bortkomne sønnen<ref>{{Kilde bok|url=https://www.bible.com/no/bible/102/LUK.15.11-32.NB|tittel=Lukas 15:11-32 Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. [---]|utgiver=Norsk Bibel 88/07 (NB)|språk=no}}</ref> og om [[den barmhjertige samaritan]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=By1dWrdVOjoC&pg=PA32&lpg=PA32&dq=st+luke+best-written+greek&source=bl&ots=Yo5MMqUUqU&sig=ACfU3U0FYu87jGLDLkY5zlCrQea54QHyhQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiL5aqh27T3AhWKr4sKHcIjDLcQ6AF6BAguEAM#v=onepage&q=st%20luke%20best-written%20greek&f=false|tittel=Saints and Feast Days|etternavn=Sisters of Notre Dame of Chardon|dato=1985|utgiver=Loyola Press|isbn=978-0-8294-0505-7|utgivelsessted=Ohio|sider=32|språk=en|kapittel=October 18: St. Luke}}</ref> 
[[Fil:Byzantinischer_Maler_des_10._Jahrhunderts_001.jpg|thumb|Bysantinsk ikon fra 900-tallet.]]
Lukasevangeliet er i likhet med ''Apostlenes gjerninger'' rettet til en [[Teofilos (Lukas)|Teofilus]], trolig en gresktalende [[hedningekristne|hedningekristen]] som har vært [[sponsor]] for Lukas. Dette er det mest «greske» av evangeliene. Lukas utelater typisk [[jødisk]] stoff og skriver «lærer» i stedet for «[[rabbi]]» og «syndere» i stedet for «[[hedning]]er» for å gjøre det mer lesbart og tilgjengelig for ikke-jøder.<ref>{{Kilde www|url=https://bibelnerden.no/nt/evangelieneapg/luk.html|tittel=Lukas|besøksdato=2024-09-18|forfattere=Lars Olav Gjøra|verk=bibelnerden.no|sitat=Lukasevangeliet er skrevet til Teofilus (1:3). Han vet vi egentlig ingenting om, men han kan ha vært sponsoren i skrivningen av evangeliet, samtidig som han også var interessert i evangeliets pålitelighet (1:4). Trolig var han en hedningekristen, og Lukas har også andre hedningekristne i tankene når han skriver. Dette gjør Lukasevangeliet til det mest "greske" evangeliet. Han utelater typisk jødisk stoff og bruker 'lærer' i stedet for 'rabbi' og 'syndere' i stedet for 'hedninger' for å gjøre det mer forståelig utenfor jødiske områder. Lukas er også kjent for sine detaljer, og mange av dem har blitt bekreftet av arkeologiske oppdagelser og gitt Lukas troverdighet som en historisk kilde.}}</ref> Prologen er holdt i datidens gresk-romerske litterære stil. Lukas forklarer jødiske skikker og steder, noe han ikke hadde trengt overfor jødiske lesere. Følgelig beskrives [[Kapernaum]] som «en by i [[Galilea]]» (4,31), og «de usyrede brøds høytid» som «[[påske]]høytiden».<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibelsiden.no/?p=194|tittel=Fordypning: Lukas Evangeliet|besøksdato=2024-09-18|språk=nb-NO|forlag=Bibelsiden}}</ref>