Redigerer Europeisk kolonisering av Amerika (avsnitt)

== Tidlig erobringer, krav og kolonier ==
[[Fil:Monumento a Vasco Núñez de Balboa - Flickr - Chito (3).jpg|miniatyr|Monument over Vasco Núñez de Balboa i [[Panama by]].]]

De første utforskninger og erobringer ble gjort av [[Spania|spanjoler]] og [[Portugal|portugisere]] umiddelbart etter deres egen [[Reconquista|gjenerobring]] av [[Iberia]] i 1492. I 1494 med [[Tordesillastraktaten]], som ble stadfestet av [[Den hellige stol|paven]], delte disse to kongedømmene hele den ikke-europeiske verden mellom seg selv og med en besluttet grense som kom til å dele Sør-Amerika. Basert på denne traktaten og på krav hevdet av den spanske utforsker [[Vasco Núñez de Balboa]] på alt land som berørte [[Stillehavet]], og med hjelp fra deres mektige ''indios auxiliares'', [[Indianere|indianske]] hjelpesoldater, erobret spanjolene raskt området: [[Hernán Cortés]] veltet [[aztekere|aztekernes]] rike, og [[Francisco Pizarro]] erobret [[Inkariket]]. Som et resultat av dette hadde spanjolene, ''[[conquistador]]ene'', ved midten av 1500-tallet fått kontroll over det meste vestlige delen av [[Sør-Amerika]], [[Sentral-Amerika]], og sørlige [[Nord-Amerika]]. I tillegg kom deres tidligere erobringer av Karibia. I det samme tidsrommet koloniserte Portugal det meste av østlige Sør-Amerika, det som i dag er [[Brasil]].

Andre europeiske nasjoner bestred snart gyldigheten av vilkårene i Tordesillastraktaten som de selv ikke hadde forhandlet. [[England]] og [[Frankrike]] forsøkte å opprette kolonier i Amerika på [[1500-tallet]], men disse feilet. I løpet av det neste århundret greide disse to kongedømmene, sammen med [[De forente Nederlandene]], å etablere faste bosetninger og kolonier. En del av disse var på øyene i Karibia som enten allerede hadde vært erobret av spanjolene eller avbefolket grunnet smittsomme sykdommer, og andre av øyene lå i østlige delen av Nord-Amerika og som ikke hadde blitt kolonisert av Spania nord for [[Florida]].

Tidlige europeiske besittelser i Nord-Amerika utgjorde spanske Florida, spansk [[New Mexico]], de engelske koloniene [[Virginia]] (med dens nordatlantiske avlegger [[Bermuda|Somers Isles]]) og New England, de franske koloniene [[Acadia]] og [[Canada]], den [[Sverige|svenske]] kolonien [[Nye Sverige]] og den nederlandske ''[[Nye Nederland|Nieuw-Nederland]]''. På 1700-tallet begynte [[Danmark]] å kolonisere [[Grønland]], som var tidligere norsk skattland inntil den norrøne befolkningen døde ut. På motsatte side av Nord-Amerika fikk [[Det russiske keiserdømmet]] fotfeste i [[Alaska]].

Etter hvert som flere nasjoner fikk interesse i kolonisering av Amerika ble strid og konkurranse om områdene økende konfliktfylt og bitre. Kolonistene og bosetterne sto ofte over for trusler av angrep fra nabokolonier foruten også fra innfødte stammer av indianere, og fra pirater. I denne striden var det de minste europeiske statene som måtte gi opp først, som Sverige og Nederland, overfor de større og mektigere, som England, Frankrike og Spania.