Redigerer
Europa-colleget
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie og organisering== Europa-colleget ble grunnlagt i 1949 av politiske størrelser som [[Salvador de Madariaga]], [[Winston Churchill]], [[Paul-Henri Spaak]] og [[Alcide De Gasperi]] i etterkant av [[Haag-kongressen]], for å «fremme en ånd av solidaritet og gjensidig forståelse mellom alle nasjonene i [[Vest-Europa]] og for å gi en eliteutdannelse til personer som står for disse idealer»<ref>[http://www.ena.lu/role_college_europe_journal_bruges_province_october_1950-020205225.html «Le rôle du Collège d'Europe»] {{Wayback|url=http://www.ena.lu/role_college_europe_journal_bruges_province_october_1950-020205225.html |date=20110607093610 }}, ''Journal de Bruges et de la Province'', 7. oktober 1950</ref> og «for å utdanne en elite av unge ledere for Europa».<ref name="Brugmans1">Henri Brugmans, [http://www.ena.lu/henri_brugmans_training_executives_europe-020008223.html «Former des cadres pour l'Europe»] {{Wayback|url=http://www.ena.lu/henri_brugmans_training_executives_europe-020008223.html |date=20110607094230 }} (å utdanne ledere for Europa), ''Fédération'', januar 1950, nr. 60</ref><ref>{{Kilde www |url=http://di.se/Default.aspx?pid=45071__ArticlePageProvider |tittel=De skolas för Europas toppjobb |besøksdato=2007-11-24 |sitat=På elitskolan College of Europe läser och lever unga elever från 64 länder tillsammans. Sju av dem är svenskar. För dem som klarar den ettåriga masterutbildningen väntar en karriär inom EU:s institutioner eller toppjobb på banker, advokatbyråer och konsultföretag |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120525165159/http://di.se/Default.aspx?pid=45071__ArticlePageProvider |arkivdato=2012-05-25 }}</ref> De forestilte seg et lærested hvor Europas fremtidige ledere, noen av dem fra land som kort før hadde vært i krig med hverandre, kunne leve og studere sammen. Haag-kongressen førte også til opprettelsen av [[Europabevegelsen]]. En gruppe belgiske intellektuelle under ledelse av [[Kapusinerordenen|kapusinermunken]] og filosofen [[Karel Verleye]] fikk colleget lagt til den belgiske middelalderbyen [[Brugge]], og Europa-føderalisten [[Hendrik Brugmans]] ble collegets første rektor. Europa-colleget er ofte blitt beskrevet som [[Den europeiske union]]s diplomatskole. Studenter blir vanligvis tatt opp i samarbeid med utenriksdepartementene i deres hjemland og det er sterk konkurranse om studieplassene. Det finnes tradisjonelt tre studieretninger, spesialisering i økonomi, jus eller offentlig politikk og administrasjon. Arbeidsspråk er [[engelsk]] og [[fransk]], og studenter må derfor være flytende i begge. Hvert år tas studenter fra rundt 50 land opp ved colleget. Antall studenter har økt med årene, fra 22 i 1949 til rundt 400 i dag. For å bli tatt opp må man ha en universitetsgrad på bachelornivå eller høyere. Studiet varer ett år, og studentene ved Europa-colleget i Brugge får en av følgende grader: *Master of Arts in European Political and Administrative Studies/Diplôme d’études approfondies en politique et administration Européennes *Master of Arts in European Economic Studies/Diplôme d’études approfondies en économie Européenne *Master in European Law (LL.M.)/Diplôme d’études approfondies en droit Européen *Master of Arts in European Union International Relations and Diplomacy/Diplôme d’études approfondies en relations internationales et diplomatiques de l'Union européenne Europa-colleget etablerte på begynnelsen av 1990-tallet dessuten en avdeling i Natolin i Polen, som tilbyr studier i problemer knyttet til EUs nye medlemsland i Øst-Europa. Dette studiet fører frem til graden Master of Arts in European Interdisciplinary Studies/Diplôme d’études Européennes interdisciplinaires approfondies. Europa-colleget hadde historisk nesten ingen fast ansatte fulltidslærere, men baserte seg hovedsakelig på at fremtredende akademikere, toppbyråkrater og politikere underviste noen dager eller uker i året. Etterhvert har colleget fått en kjerne av fulltidsansatte professorer og forelesere, men fortsatt benytter colleget seg i stor grad av gjesteforelesere. Ettersom colleget i mange årtier bare hadde rundt 100 studenter eller mindre i året var Europa-colleget en ganske liten og oversiktlig institusjon. I tradisjonen etter franske eliteskoler som [[École nationale d'administration|ENA]] delte man ikke ut grader i egentlig forstand før begynnelsen av 1990-tallet, da man begynte å tildele mastergrader som ledd i internasjonal standardisering. Den tidligere graden ble kalt Certificat på fransk og var en [[eksamen av høyere grad]] på samme måte som dagens mastergrad. Studieprogrammene var de samme som for de tre gradene i økonomi, jus og offentlig politikk og administrasjon som deles ut i Brugge. Colleget, som er organisert som en privat stiftelse, blir finansiert hovedsakelig av EU og den belgiske regjeringen. Den polske avdelingen finansieres av Polen. Colleget mottar også støtte fra andre regjeringer, bla. Tyskland og Frankrike, og fra det private næringsliv.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon