Redigerer Europa (avsnitt)

== Etymologi og begrepshistorie ==
Det [[gresk]]e begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene ''eurys'' (= «bred») og ''ops'' (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) [[urindoeuropeisk religion]]en. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et [[semittiske språk|semittisk]] ord som det [[akkadisk]]e ''erēbu'' i betydningen «solnedgang».<ref>Ernest Klein: ''A comprehensive Etymological dictionary of the English Language'', 1966</ref> Sett fra [[Midtøsten]] går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet [[Asia]] kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske ''asu'', «soloppgang». 

For den greske geografen [[Hekataios av Miletos|Hekataios]] besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved [[Egeerhavet]], [[Azovhavet]] og [[Marmarahavet]] og [[Don|elva Don]]. For historieskriveren [[Herodot]] var Asia identifisert med det store [[Perserriket]], mens Europa var den Greske sivilisasjon. 

Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I [[antikken]] omtalte man [[Romerriket|det romerske rike]] som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Ordet spredte seg fra gresk til Europas romanske språk gjennom en berømt [[myte]] som ble gjenfortalt i [[senantikken]]. I [[gresk mytologi]] var [[Europa (mytologi)|Europa]] en [[Fønikia|fønikisk]] prinsesse som ble forført av [[Zevs]] i form av en hvit [[tamfe|okse]] og ført til øya [[Kreta]] hvor hun fødte [[Minos]], [[Rhadamantys]], og [[Sarpedon]]. For [[Homer]] var Europé ([[gresk]] Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet [[Hellas]], og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.

Denne myten er blitt overbrakt av tre av [[senantikken]]s historiefortellere: [[Augustin av Hippo|St. Augustin]], [[Isidor av Sevilla]] og [[Orosius]]. Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (''orbis terrarum''). For [[Orosius]] gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva [[Don]] og [[Azovhavet]]. Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde [[Richter av St. Rémy]] som fremstilte verden som tre ''orbis plaga'' der ''Mare Nostrum'' (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i [[Folkevandringstiden]] for å komme fra Asia. [[Langobarder|Lombardene]]s historieskriver [[Paulus Diaconus]]<!--Paul the Deacon på engelsk--> (død 797?) regnet lombardene for å ha flyttet fra øya [[Skandinavia|Scandinavia]] <!--staves med C i originalkilden--> på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».<ref name="Leyser">Leyser, Karl J. (1992): «Concepts of Europe in the Early and High Middle Ages» i: ''Past and Present'', No. 137, The Cultural and Political Construction of Europe. (Nov. 1992), s. 25-47</ref> 

I [[senantikken]] og [[middelalderen]] var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyllingsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakte seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i «hele Europa». I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste [[Catwulf]] [[Karl den store|Kong Karl]] i [[775]] for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (''Regni Europae''). Hoffet til Karl den store brukte imidlertid helst begrepet ''Imperium Christianum'', ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. [[Karolingerne]] oppfattet hovedstaden [[Aachen]] som det andre [[Roma]], og sitt rike som [[Romerriket]]s gjenkomst i Europa. Det er blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som ''rex, pater Europe'' (konge, Europas far).<ref name="Leyser" />

En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet [[Oksidenten]] / [[Orienten]]. Oksidenten, av [[latin]] ''Oc + cadere'' ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa. 

Lærde kristne på 600-tallet som [[Isidor av Sevilla]] regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra [[Noah]]s etterkommere: [[Jafet]], [[Sem (bibelsk person)|Sem]], og [[Kam (bibelsk person)|Kam]]. Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som [[Frankere|frankerne]], [[Alamannerne|alemannerne]], [[Latinske folk|latinerne]] og [[Storbritannia|britene]] alle samme opphav. 

=== Skillet mellom Øst- og Vest-Europa ===
[[Fil:Western Europe map.svg|miniatyr|[[Vest-Europa]] markert i gult.]]
Det begrepsmessige skillet mellom [[Vest-Europa]] og [[Øst-Europa]] ble introdusert av opplysningsfilosofen [[Voltaire]] i en biografi over den svenske kong [[Karl XII av Sverige|Karl 12.]] fra 1731.<ref> Wolff, Larry (1994): ''Inventing Eastern Europe'' Stanford UP </ref> 
Dette skillet ble sementert under [[den kalde krigen]], da de østeuropeiske landene ble sovjetiske [[vasallstat]]er. Etter [[Berlinmuren]]s fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa er blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene i den tidligere [[Østblokken]] som ikke var en del av [[Sovjetunionen]].

Språklig og religiøst kan [[Vest-Europa]] grovt inndeles i en [[germanske språk|germansk]] og [[protestantisk kristendom|protestantisk]] nordlig del, og en [[romanske språk|romansk]] og [[romersk-katolsk kristendom|katolsk]] sørlig del, mens [[Øst-Europa]] grovt kan inndeles i en [[slaviske språk|slavisk]] og katolsk vestlig del, og en slavisk og [[ortodoks kristendom|ortodoks]] østlig del.

Geopolitisk er mye av Europa i nyere tid blitt forent gjennom samarbeidet i [[EU]] og [[NATO]].