Redigerer Eugenikk (avsnitt)

== Definisjoner ==
Francis Galton selv ga følgende definisjon:
* «Eugenikk er [[vitenskap]]en som handler om alle påvirkninger som forbedrer en rases medfødte egenskaper».<ref>[[#g1904|Galton (1994, s. 1)]]</ref>

Rasehygiene ble av [[Alfred Ploetz]] definert på følgende måte:
* «Rasehygiene er bestrebelsene etter å holde slekten frisk og gjøre dens anlegg fullkommen».<ref>[[#p1895|Ploetz (1895, s. 13)]]</ref>

Dagens vitenskapshistorikere definerer eugenikk som:
* «et program for å forbedre det [[menneske]]lige [[genforråd]] med vitenskapelige midler, dvs. for planmessig og bevisst å forme menneskenes biologiske [[evolusjon]]».<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 173)]]</ref>

Eugenikk, rasehygiene og arvehygiene ble stort sett brukt synonymt. I&nbsp;den grad tilhengerne la forskjellige betydninger i ordene, ble rasehygiene oppfattet som et videre begrep, som ikke bare handlet om befolkningens ''egenskaper'' (kvalitet), men også omfattet måter å øke [[befolkningsvekst|befolknings''veksten'']] på (kvantitet).<ref>[[#vh1921|von Hoffmann (1921)]]</ref>

=== Positiv og negativ eugenikk ===
Det skilles mellom positiv og negativ eugenikk. Mens ''positiv eugenikk'' oppmuntrer til flere barn fra personer med antatt heldige egenskaper, vil ''negativ eugenikk'' begrense antall barn fra personer med antatt uheldige egenskaper.<ref>[[#s2013|Sandvik (2013, s. 16)]]</ref>

Både positiv og negativ eugenikk kan i utgangspunktet basere seg på frivillighet eller på tvang. Frivillig eugenikk er familieplanlegging basert på opplysning eller rådgivning. Tvang kan ta (og har tatt) alle former fra f.eks. økonomiske incentiver (at visse sosiale støtteordninger var forbeholdt kvinner som «frivillig» lot seg sterilisere) via sterilisering uten samtykke til &ndash; i ytterste konsekvens &ndash; drap på individer med uønskede egenskaper («eutanasi»). Positiv ufrivillig eugenikk kan basere seg på at staten tar seg av partnervalget for individer med ønskede egenskaper. Nasjonalsosialistenes ''[[Lebensborn]]''-program hadde trekk i denne retningen.

=== Begrepshistorie ===
Betegnelsen ''eugenikk'' (''eugenics'') ble innført i [[1883]] av [[Francis Galton]]. Han lette etter «et kort ord som beskriver vitenskapen om å forbedre populasjoner [''science of improving stock''], som på ingen måte er begrenset til spørsmål om veloverveid partnervalg, men som, spesielt når det gjelder mennesket, tar høyde for alle påvirkninger som selv i minste grad øker de mer egnede rasenes eller slektenes sannsynlighet til raskt å få overhånd over de mindre egnede enn de ellers ville ha hatt.»<ref>[[#g1883|Galton (1883, s. 17)]]</ref>

Begrepet ''rasehygiene'' (''Rassenhygiene'') ble innført i [[1895]] av [[Alfred Ploetz]] og var ment som et [[tysk]]t synonym for eugenikk.<ref>[[#p1895|Ploetz (1895)]]</ref> I&nbsp;Norge brukte man frem til andre verdenskrig hovedsakelig ordet ''rasehygiene'', mens man i dag nesten utelukkende bruker navnet ''eugenikk''.

''Eugenikk'' og ''rasehygiene'' er i dag sterkt negativt ladede ord, men var opprinnelig nøytralt eller positivt ladet. Den negative konnotasjonen er av forholdsvis ny dato; skiftet skjedde ikke rett etter andre verdenskrig, som jevnlig blir påstått, men mot slutten av 1960-tallet (muligens som et ledd i [[1968-generasjonen]]s oppgjør med foreldrenes ideologier<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 176f)]]</ref>). At de eugeniske [[fagtidsskrift]]ene endret navn i denne perioden kan ses på som et symptom på dette skiftet i opinionen (''Annals of Eugenics'' ble i 1954 omdøpt til ''Annals of Human Genetics''; ''Eugenics Review'' og ''Eugenics Quarterly'' i 1969 til ''Social Biology'' resp. ''Journal of Biosocial Science''). Det britiske ''Eugenics Society'' skiftet imidlertid navn til ''Galton Institute'' så sent som i 1989.