Redigerer Eugene Olaussen (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ansgar Eugène Olaussen var sønn av Hannibal Olaussen (1848–1916) og Bella Sophie Johansen (1852–1918).<ref name=nbl>{{cite encyclopedia|year=|title=Eugène Olaussen|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Knut|last=Kjeldstadli|authorlink=Knut Kjeldstadli|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eug%C3%A8ne_Olaussen/utdypning|language=norsk|accessdate=28. august 2010}}</ref> Faren hadde innvandret fra [[Tanum (Sverige)|Tanum]] i [[Sverige]] og var [[bokbinder]] av yrke, likesom Eugènes storesøster Anna Catharina. Familien bodde senere i [[Moss]].<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f00104&gardpostnr=405&personpostnr=5253&merk=5253#ovre 1900 census] {{Wayback|url=http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f00104&gardpostnr=405&personpostnr=5253&merk=5253 |date=20160303234722 |df=iso }}</ref> Eugène Olaussen havnet senere i [[Hokksund]].<ref name=nbl/>

Han startet i arbeidslivet som 13-åring, og etter noen år som arbeider lærte han seg [[typografi]].<ref name=nbl/> Han gikk i lære i aviser som ''[[Moss Avis]]'' og ''[[Jarlsberg Avis|Jarlsberg]]''.<ref name=nsd>{{cite web|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12256|title=Ansgar Eugéne Olaussen|publisher=Norwegian Social Science Data Services (NSD)|language=norsk|accessdate=28. august 2010|archive-date=2012-05-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20120527215335/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12256|url-status=yes}}</ref>

===Sosialdemokrat===
Olaussen var medlem av ledelsen i [[Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund]], senere [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] fra [[1907]] til [[1924]] og redaktør av forbundets avis ''[[Klassekampen (1909–1940)|Klassekampen]]'' fra [[1911]] til [[1921]]. 

I forbindelse med partikampene var han blant dem som var mest lojale overfor [[Komintern]] og ble derfor regnet til venstrefløyen. Mellom [[1922]] og [[1924]] var han [[Stortinget|stortingsrepresentant]] fra [[Buskerud]], og fikk i den forbindelse kritikk fra Komintern for sin og gruppas kriseprogram, som innebar en politikk for å lindre følgene av den rådende politikken innenfor et kapitalistisk rammeverk. 

===Kommunist===
Sammen med andre representanter for denne politikken gikk han like fullt med NKP i forbindelse med splittelsen i [[1923]], selv om han i det lengste advarte mot splittelse.

Han var i 1923-1924 NKUs representant i NKPs sentralstyre og i 1924 redaktør for det teoretiske tidsskriftet ''[[Proletaren]]''.

Olaussen gled snart mer i bakgrunnen i partiet, og forlot [[marxisme]]n og NKP i [[1927]].

===Fedrelandslaget===
Han gikk deretter over til [[Fedrelandslaget]] og [[Høyre]] etter å ha vurdert og forkastet ideen om å gå tilbake til Arbeiderpartiet. Han var imidlertid ingen prominent personlighet i sitt nye, politiske selskap. I forbindelse med sin nyvunne motstand mot [[arbeiderbevegelsen i Norge|arbeiderbevegelsen]] og dens vesen ble han påvirket av [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] ideer, og særlig av [[Fridtjof Nansen]]. 

Han beveget seg etter dette i retning [[nazisme]]n, og fra [[1940]] jobbet han nært opp mot [[Nasjonal Samling]], selv om han ble nektet medlemskap, trolig grunnet sitt nå ganske anstrengte forhold til alkohol. Han skrev hyppig i partiets publikasjoner. Han var imidlertid blant dem som i størst grad forsøke å gi nasjonalsosialismen en sosialistisk karakter.

I [[1945]] ferdigstilte han sin biografi, ''Fra Kreml til Youngstorget''. Utgivelsen på den nazistiske [[Kamban forlag]] ble imidlertid stoppet i forbindelse med okkupasjonsmaktens nederlag.

Eugene Olaussen ble i 1947 dømt for landssvik.<ref>Side 293. Einhart Lorenz: ''Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931'', Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1</ref>