Redigerer Eugen Keil (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han kom fra landsbyen Szikszò nord i Ungarn og flyttet på 1920 tallet til Tyskland og gikk i urmakerlære i Hamburg. Familien flyktet til Danmark i 1935. Med hjelp fra norske venner kom de inn i Norge i 1936.

=== Annen verdenskrig ===
Keil ble internert 26. oktober 1942 i den store aksjonen mot mannlige jøder. Han satt på [[Berg fangeleir]] til april 1943 da han ble overført til [[Grini fangeleir|Grini]]. Han ble deportert med [[MS «Monte Rosa»]] i slutten av juni 1943, og havnet da i et Gestapo-fengsel i Berlin før han kom til Auschwitz og fikk fangenummer 67234.<ref name="Bruland" /> Etter noen uker i [[Auschwitz]] ble han sendt til [[Sachsenhausen]] for å reparere klokker tatt fra døde fanger. På slutten av krigen fikk de det bedre da det kom Røde Kors-pakker til Sachsenhausen. Keil ble med [[de hvite bussene]] 21. april 1945.<ref>Rønniksen: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2150&Category.ID=1305 Eugen Keil, den jødiske urmakeren på Hønefoss] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2150&Category.ID=1305 |date=20150924030604 }}, Terra Buskerud/Historieboka, publisert 28.10.2008.</ref>

Ifølge Mendelsohn var Keil i Sachsenhausen helt til 28. mai 1945. Keil var gift med en «arisk» kvinne.<ref>Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2, s.153). Universitetsforlaget, 1987.</ref>
[[File:Bundesarchiv Bild 183-78612-0002, KZ Sachsenhausen, Häftlinge vor Lagertor.jpg|thumb|Fanger ved porten til Sachsenhausen]]
I Sachsenhausen møtte han [[Odd Nansen]] og Keil var da den første som informerte Nansen om de norske jødenes skjebne.<ref name="Bruland" /> Ifølge Nansens dagbok mente Keil at av 1200 norske jøder var bare 25 i live (11. november 1943). Keil fortalte for Nansen hvordan fanger, både jøder og ikke-jødiske polakker, ble drept med gass. Han anslo at tre-fire millioner jøder var drept slik i Auschwitz og [[Lublin]], og kanskje like mange polakker samt flere hundretusen ukrainere og russere.

Ifølge Nansen var det urmakerhåndverket som reddet Keil. Nansen ga Keils navn og fangenummer til svenskene i håp om at de skulle få ham med i de hvite bussene.<ref>Nansen, Odd: Fra 22. august 1943 til 28. april 1945. Oslo: Dreyer, 1946.</ref>

Han ble med de hvite bussene etter norske fanger hadde fjernet hans jødiske identitet fra fangeregisteret.

=== Etterkrigstiden ===
Hans hustru og barn bodde på Hønefoss hele krigen.<ref name="Bruland" />