Redigerer Eufemia av Rügen (avsnitt)

==Biografi==
Eufemia var datter av [[Fyrste|fyrst]] [[Vitzlav II av Rügen]] (ca. 1240-1302) og Agnes av Braunschweig-Lüneburg. Eufemia vokste opp i en søskenflokk på åtte: fire jenter og fire gutter. Eufemia var en av de yngste (kanskje den yngste).

I norsk historieskriving, med tradisjoner tilbake til [[Peter Andreas Munch]], har det vært en seiglivet oppfatning at Eufemia var datter av grev Günther av Lindow-Ruppin (og Vitzlavs barnebarn). Hun har dermed vært omtalt som «grevedatter», «Eufemia av Ruppin» og «Eufemia av Ruppin og Arnstein». Kilder fra Rügen forteller imidlertid at Eufemia var fyrst Vitzlav IIs datter. I Vitzlav IIs testamente som han undertegnet i Oslo 27. desember 1302, er to store sølvboller testamentert til «''fru dronning av Norge, min kjære datter''».<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dronning Eufemia og Eufemiavisene|url=http://dx.doi.org/10.21524/kriterium.1.c|utgiver=Acta Universitatis Gothoburgensis|oppslagsverk=Medeltidens genus: Kvinnors och mäns roller inom kultur, rätt och samhälle. Norden och Europa ca 300–1500|dato=2016-05-11|besøksdato=2019-12-09|isbn=978-91-7346-861-9|side=73–94|fornavn=Henriette|etternavn=Mikkelsen Hoel}}</ref>

Eufemias giftermål med daværende hertug [[Håkon V|Håkon Magnusson]] ble avtalt på et møte i [[Stralsund]] høsten 1298. Sendebud for kong [[Erik Magnusson]] og hertug Håkon hentet Eufemia i Stralsund og førte henne sjøveien til Oslo våren 1299. Hun brakte med seg [[bibliotek]]et sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. For øvrig fulgte det med Eufemia en [[medgift]] på 3&nbsp;000 mark brent sølv etter [[køln]]sk vekt, som Håkon senere brukte til å gjøre strategiske landinvesteringer.

Eufemia ble viet til hertug Håkon Magnusson i [[Mariakirken i Oslo]] i 1299, ifølge [[island]]ske [[annal]]er i mai. I [[morgengave]] fikk hun jordegodset og øya [[Bygdøy]] og en fast inntekt på 1&nbsp;200 mark.

1. november 1299 ble Håkon og Eufemia kronet til konge og dronning over Norge. Håkon var visstnok den første norske kongen som lot seg krone i Oslo.<ref>Helle, Knut; ''Norsk biografisk leksikon''; Norseng, Per G.: «Håkon 5. Magnusson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [https://snl.no/H%C3%A5kon_5._Magnusson]</ref> Oslo regnes gjerne som [[Norges hovedstad]] fra dette tidspunkt, en rolle den overtok fra [[Bergen]].<ref>De ble sannsynligvis kronet i Oslo, men [[Trondheim]] kan ikke helt utelukkes, jamfør Hege Roaldset: ''Rikshovedstaden Oslo'', 2002</ref>

Eufemia oppholdt seg stort sett i Oslo, og hun opplevde å se [[Akershus festning]] stå ferdig. Men julen 1305 var hun i Bergen og møtte den [[island]]ske biskopen [[Biskop Arnes saga|Arne Torlaksson]] og dronning [[Isabella Bruce]], enken etter [[Eirik Magnusson]].<ref>[https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/middelalder-oslo/131-bok-om-dronning-eufemia] Om [[Bjørn Bandlien]]: ''Eufemia - Oslos middelalderdronning''</ref>