Redigerer
Etterspørselens priselastisitet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historikk == [[Fil:Marshall PED.png|thumb|right|Diagram fra Alfred Marshalls ''Principles of Economics'' som illustrerer Marshalls definisjon av etterspørselens priselastisitet: <math>\frac{PT}{Pt}</math>.]] [[Alfred Marshall]] er ansett for å være den første som definerte etterspørselens priselastisitet. Han kalte det «etterspørselselastisitet» og lanserte begrepet i boken ''Principles of Economics'' fra 1890.<ref name="Illinois">{{Kilde www|tittel=Alfred Marshall and Neoclassical Economics|url=http://economics.illinoisstate.edu/ntskaggs/eco372/readings/alfred_marshall.htm|utgiver=Department of Economics, Illinois State University|besøksdato=2017-05-02|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161107181816/http://economics.illinoisstate.edu/ntskaggs/eco372/readings/alfred_marshall.htm|arkivdato=2016-11-07}}</ref> Han regnes også som opphavspersonen bak det økonomiske elastisitetsbegrepet generelt. Han beskriver etterspørselselastisiteten slik: «Elastisiteten (eller responsiviteten) til markedets etterspørsel er stor eller liten avhengig av om etterspurt mengde øker mye eller lite for et gitt fall i pris eller minker mye eller lite for en gitt økning i pris.»{{efn|Originaltekst: «—The elasticity (or responsiveness) of demand in a market is great or small according as the amount demanded increases much or little for a given fall in price, and diminishes much or little for a given rise in price.»}}<ref name="Marshall">{{Kilde bok|forfatter=Marshall, Alfred|tittel=Principles of Economics|forlag=Macmillan and Co.|kapittel=Book III, Chapter IV|url=http://www.econlib.org/library/Marshall/marP12.html#Bk.III,Ch.IV|år=1890|besøksdato=2017-04-16}}</ref> Han argumenterer slik fordi «[…] den eneste universelle lov angående en persons etterspørsel etter et produkt er at den er minkende, alt annet like, for enhver økning i hans tilgang på vedkommende vare. Men denne reduksjonen kan være treg eller rask. Hvis den er treg, vil prisen han er villig til å betale for varen, ikke falle mye som følge av en betydelig økning i hans tilgang på den; og et lite fall i pris vil føre til en forholdsmessig stor økning i hans innkjøp. Men hvis den er rask, vil et lite fall i pris føre til bare en liten endring i hans innkjøp. I førstnevnte tilfelle […] kan vi si at elastisiteten til hans ønsker er stor. […] I sistnevnte tilfelle […] er elastisiteten til hans etterspørsel liten.»{{efn|Originaltekst: «[T]he only universal law as to a person's desire for a commodity is that it diminishes, other things being equal, with every increase in his supply of that commodity. But this diminution may be slow or rapid. If it is slow the price that he will give for the commodity will not fall much in consequence of a considerable increase in his supply of it; and a small fall in price will cause a comparatively large increase in his purchases. But if it is rapid, a small fall in price will cause only a very small increase in his purchases. In the former case […] the elasticity of his wants, we may say, is great. In the latter case […] the elasticity of his demand is small.»}}<ref name=Marshall /> Matematisk var Marshalls elastisitet basert på punktprismetoden, hvor man benytter derivasjon til å beregne elastisiteter.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon