Redigerer Etterspørsel (avsnitt)

== Etterspørselskurven ==
Etterspørselskurven er en marginal nyttekurve – hvor mye er en eller annen konsument villig til å betale dersom en eller annen produsent tilbyr ett eksemplar til av varen eller tjenesten? Tilsvarende er [[tilbudskurven]] en marginal kostnadskurve – hvor mye er en eller annen produsent villig til å selge ett nytt eksemplar av varen eller tjenesten for, slik at produsenten får dekket sine kostnader. Normalt heller tilbudskurven oppover og etterspørselskurven nedover, etterspørselen er da ''[[etterspørselens priselastisitet|priselastisk]]''. Om etterspørselskurven er loddrett, etterspørres samme mengde uansett pris, og varen eller tjenesten er da helt ''uelastisk''.{{tr}} Det finnes to grupper av paradokser med stigende etterspørselskurve, såkalte [[Giffenvarer]] og [[Veblenvarer]].<ref name=":0">Eaton, B. C., & Eswaran, M. (2009). Well‐being and Affluence in the Presence of a Veblen Good. ''The Economic Journal,'' 119(539), 1088-1104.</ref> 

For et Giffen-produkt øker etterspørsel når prisen går opp noe som kalles «Giffen-paradokset». Dette kan skje i en situasjon med et nødvendighetsprodukt (for eksempel brød) som veier så tungt i husholdningenes budsjett at prisøkning tvang husholdningene til å omdirigere sine innkjøp til brød på bekostning av andre matvarer.<ref name="Munthe" /> [[Thorstein Veblen]] argumenterte for at forbrukerne søkte å oppnå sosial status gjennom ''conspicuous consumption'' ([[prangende forbruk]]). Forbrukerne kan ha høyere betalingsvilje for et produkt med høyere pris fordi det viser frem forbrukerens status relativt til andre forbrukere, dette kalles et Veblen-produkt eller Veblen-gode. Et Veblen-gode signaliserer rikdom og velstand til omgivelsene, og antas å være typisk for en del luksusprodukter. En hypotese har vært at billigsalg av luksusprodukter undergraver produktets verdi.<ref name=":0" /><ref>Bagwell, L. S., & Bernheim, B. D. (1996). Veblen effects in a theory of conspicuous consumption. ''The American Economic Review'', 349-373.</ref>

Hvis det for eksempel er «stor etterspørsel etter [[brød]]», betyr det at mange mennesker ønsker å skaffe seg brød. Dersom dette ønsket er så sterkt at behovet (etterspørselen) overskrider [[tilbud]]et av brød, vil normalt prisen på brød stige (hvis den ikke er regulert), og etterspørselen vil avta slik at det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Om prisen på brød er regulert, vil det ikke lønne seg for produsentene å tilby mer brød, og det vil oppleves mangel på brød. Men om etterspørselen øker og produsentene fritt kan dreie mer produksjon over til brød, vil prisen gå tilbake til utgangspunktet (likevekt), og det vil bli konsumert mer brød i samfunnet.{{tr}}