Redigerer Etternavn (avsnitt)

==Norge==

I Norge brukte man tradisjonelt fornavn og patronym. Først i høymiddelalderen begynte noen få slekter å ta faste ''[[slektsnavn]]'', som likevel normalt ikke ble brukt til daglig. Fra 16- og 1700-tallet ble dette stadig vanlig i borgerlige bymiljøer, inspirert av utviklingen i Danmark. I Norge hadde folk på landet vanligvis patronymnavn til rundt 1900, da disse patronymnavnene «stivnet». Mange tok i tillegg navn etter gården eller plassen de bodde på, men dette fungerte tidligere mer som en adresse enn et slektsnavn, og hvis man flyttet til en ny gård eller plass, tok man navn etter den nye gården eller plassen. Rundt 1900 stivnet også denne typen navn, slik at man beholdt navnet selv om man ikke lenger bodde på gården eller plassen navnet viste til. Dette er en spesiell tradisjon i europeisk sammenheng. Den var gjennomførbar i Norge fordi det var mange små enkeltgårder som lå spredt. I andre land i Europa er det mer vanlig med yrkesnavn.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter= Pål Vegard Hagesæther|tittel= Å, jeg vet en sæther. Hva skjuler seg bak etternavnet ditt?|publikasjon= A-magasinet, Aftenposten|språk=norsk|utgivelsesår=|dato=23. september 2011|bind=|nummer=|seksjon=|utgave=|side=23-24| kommentar= Oppgit kilde: professor i navneforskning Kristoffer Kruken }}</ref>
I Norge har rundt 70 prosent av befolkningen et gårdsnavn til etternavn. 24 prosent har et ''-sen''-navn, mens de øvrige har ulike typer utenlandske navn.<ref>tall fra 2001</ref> Andelen ''-sen''-navn er synkende. Mange kvinner velger bort slike navn når de gifter seg, og foreldrene velger det bort for barna. 

Først med [[navneloven]] i 1923 ble det påbudt å ha fast slektsnavn i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter= Pål Vegard Hagesæther|tittel= Å, jeg vet en sæther. Hva skjuler seg bak etternavnet ditt?|publikasjon= A-magasinet, Aftenposten|språk=norsk|utgivelsesår=|dato=23. september 2011|bind=|nummer=|seksjon=|utgave=|side=24| kommentar= Oppgitte kilder: SSB-forsker Jørgen Ouren, professor i navneforskning Kristoffer Kruken, forsker og redaktør for Norsk ordbok Solveig Wikstrøm }}</ref><ref>[http://folk.uib.no/hnoiu/navn/navneart/Non37Utne_Tipp.pdf Etternavn og mellomnavn med familietradisjon] {{Wayback|url=http://folk.uib.no/hnoiu/navn/navneart/Non37Utne_Tipp.pdf |date=20210420214629 }} – Ivar Utne,  manus, til trykking i Nytt om namn nr. 37, Oslo 2003.</ref>

I dag er det navneloven av 2002 som regulerer bruk av etternavn.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20020607-019.html Lov om personnavn (navneloven)]</ref>

Se ellers [[Liste over norske etternavn|liste over norske etternavn, sorterbar alfabetisk og etter antall navnebærere]]. [http://www.ssb.no/navn/ Statistisk sentralbyrå, søk etter hvor mange som bærer et bestemt navn.]