Redigerer Espeland fangeleir (avsnitt)

== Historie ==
Leiren var en erstatning for [[Ulven leir]] i [[Os i Hordaland|Os]]. Byggingen ble påbegynt i 1942, og sto ferdig i 1944. Anstalten hadde plass for om lag 380 fanger. 

Anlegget var i utgangspunktet tenkt som en ren transittleir for politiske fanger, der fangene raskt skulle sendes videre til [[Grini fangeleir]]. Imidlertid kom leiren også til å brukes som en tvangsarbeidsleir, og mange ble internert i lengre tid.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.espeland-fangeleir.no/default-css.asp?k=3111|tittel=Leirens historie|besøksdato=2020-09-02|forfattere=|dato=|verk=Espeland Fangeleir|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210925090135/https://www.espeland-fangeleir.no/default-css.asp?k=3111|url-status=yes}}</ref>

Espeland leir var klassifisert som ''Polizeihäftlingslager'' ([[politi]]fangeleir).<ref>https://snl.no/Espeland_fangeleir</ref> Mange av vokterne var [[veteran]]er fra [[første verdenskrig]]. For det meste ble de norske fangene behandlet ordentlig, men i krigens siste to måneder ble imidlertid forholdene brutalisert da ''SS-Oberscharführer'' [[Ludwig Runzheimer]] ankom. Fra januar 1943 frem til 9. mai 1945, da det tyske vaktholdet fratrådte, tok leiren imot 2.026 fanger. De fleste var fra [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]], og satt stort sett i forvaring (''Schutzhaft'') uten domfellelse. 627 fanger ble overført til [[Grini fangeleir]], og minst 378 av disse ble senere sendt til fangeleirer i [[Tyskland]].<ref>«Espeland fangeleir», ''[[Bergensavisen]]'' 11. mai 2021</ref>

Etter krigen ble fangeleiren benyttet som tvangsarbeidsleir for norske [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikere]] frem til 1948. I perioden 1948 til 1952 ble, med ett unntak, de øvrige 59 gjenværende utenlandske [[krigsforbryter]]e i Norge internert i leiren. Leirområdet ble deretter disponert av [[Sivilforsvaret]] frem til 1997.<ref name=":0" />