Redigerer Erzgebirge (avsnitt)

== Topografi og geologi ==
Erzgebirge strekker seg i nordøst-sørvestlig retning i en lengde av ca. 150 km og en bredde på gjennomsnittlig 40 km. I øst går Erzgebirge over i [[Elbsandsteingebirge]], mot vest i [[Elstergebirge]] og den saksiske delen av [[Vogtland]]. Mot sør er det en markant overgang mot det böhmiske lavlandet, mens Erzgebirge i nord heller slakt mot lavere områder omkring [[Elben]]. Lavere land omkring elvene [[Zschopau (elv)|Zschopau]] og [[Flöha (elv)|Flöha]] deler Erzgebirge i en østlig (Osterzgebirge) og en vestlig (Westerzgebirge) del.

Erzgebirge oppstod i en geologisk uroperiode for 30 millioner år siden, da området ble hevet mer enn {{formatnum:1000}} meter i sør og noe mindre i nord. Samtidig førte vulkansk aktivitet til dannelsen av de [[basalt]]iske vulkankjeglene [[Scheibenberg]], [[Pöhlberg]] og [[Bärenstein]]. 

På grunn av skråstillinga av landplata ligger vannskillet langt sør i Erzgebirge – sør for grensa mellom Tyskland og Tsjekkia – og det meste av Erzgebirge dreneres mot nord. I løpet av de siste 1-2 millioner år har vannet gravd dype daler i overflata; særlig markant er Flöhadalen.

Størstedelen av Erzgebirge framstår som et platåland – virkelig fjellkarakter har området bare der naboelver har erodert seg så nær hverandre at bare smale kammer står igjen av den gamle overflata.

På grunn av den århundrelange bergverksdrifta er Erzgebirge et av de geologisk best utforska områdene i verden. I vest dominerer [[glimmerskifer]], [[fyllitt]] og [[granitt]], mens Osterzgebirge foruten yngre basalt har [[gneis]] og [[kvartsporfyr]].