Redigerer Erwin Schrödinger (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av Rudolf Schrödinger ([[botaniker]]) og Georgine Emilia Brenda (datter av Alexander Bauer, professor i [[kjemi]] ved [[Technische Universität Wien]]). Moren var halvt østerriksk og halvt engelsk. Den engelske delen av familien kom fra [[Leamington Spa]]. 

Schrödinger lærte seg engelsk og tysk samtidig da begge språk ble talt i familien. Hans far var [[katolikk]] og hans mor var [[lutheraner]]. 

I 1898 begynte han på Akademisches Gymnasium. Mellom 1906 og 1910 studerte Schrödinger under Franz Serafin Exner (1849-1926) og Friedrich Hasenöhrl (1874-1915). Han utførte også eksperimenter sammen med Karl Wilhelm Friedrich Kohlrausch.<ref>{{Webbref|författare = Karl Grandin, ed.|titel = Erwin Schrödinger Biography|url = http://nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1933/schrodinger-bio.html|verk = Les Prix Nobel|utgivare = The Nobel Foundation|datum = 1933|hämtdatum = 29. juli 2008}}</ref> 

=== Karriere ===
I 1911 ble Schrödinger assistent for Exner. Allerede i unge år ble Schrödinger sterkt influert av [[Arthur Schopenhauer]].<ref>''A Life of Erwin Schrödinger'', Chapter 4</ref> Som et resultat av hans store interesse for Schopenhauers verk ble han dypt interessert av fargeteori, [[filosofi]]<ref>In his lecture "Mind and Matter," Chapter 4, he said that a phrase "that has become familiar to us" is "The world extended in space and time is but our representation (''Vorstellung'')." This is a repetition of the first words of Schopenhauer's main work.</ref>, persepsjon og religioner fra Orienten, spesielt [[vedanta]].

I år 1914 oppnådde Schrödinger habilitasjon (''venia legendi''). Mellom 1914 og 1918 deltok han i [[første verdenskrig]] som offiser ved det østerrikske artilleriet ([[Gorizia]], [[Duino]], [[Sistiana]], Prosecco, [[Wien]]). 

Den 6. april 1920 giftet Schrödinger seg med Annemarie Bertel. Samme år ble han assistent hos Max Wien i [[Jena]], og i september 1920 fikk han stillingen e.o. professor (''Ausserordentlicher Professor'') i [[Stuttgart]]. I 1921 ble han ''Ordentlicher Professor'' i [[Breslau]]. I 1921 flyttet han til [[Universitetet i Zürich]]. 

Etter å ha arbeidet med [[statistisk termodynamikk]] og teorien for [[fargesyn]]et, begynte Schrödinger å arbeide med [[atomteori]]. Idet han bygget videre på [[Louis de Broglie]]s forestilling om [[materiebølger]] og [[bølge-partikkel dualisme]], utviklet han i 1926 [[bølgemekanikk]]en med midtpunkt i [[Schrödinger-ligning]]en, som står som en av formene for den ikke-relativistiske [[kvantemekanikk]]en. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lyktes Schrödinger, ved hjelp av [[matrisemekanikk]]en utviklet av [[Werner Heisenberg]], å påvise den matematiske ekvivalensen av egne hypoteser. Schrödinger avviste [[København-tolkninga]], idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som [[Schrödingers katt]], illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i [[superposisjon]]er, mens større ting som kjent ikke kan det.

Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor [[relativistisk kvantemekanikk]] (bl.a. [[zitterbevegelse]]n), [[gravitasjonsteori]] og den enhetlige [[feltteori]]en. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1944 hadde varig virkning på den senere [[molekylærbiologi]]en. For sine bidrag til oppbyggingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med [[P.A.M. Dirac]] nobelprisen i fysikk. Schrödinger ble i 1956 utnevnt til den tyske ordenen [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]].