Redigerer Erstatningsrådet (avsnitt)

== Organisasjonen blir dannet ==

Prinsipp for erstatning fra Tyskland til allierte stater var blitt fastsatt i [[Parisavtalen (1946)|Parisavtalen]] fra 1946. Da enkeltindivider utenfor Tyskland begynte å stille krav om erstatning for krigsskade, hevdet den tyske stat først at slike krav måtte regnes som avskrevet, etter at de enkelte statene hadde fått erstatning i henhold til Parisavtalen.<ref name=SA560314>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Erstatningskravet fra de norske tysklandsfangene må fremmes |utgiver=Stavanger Aftenblad 14. mars 1956 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  I Norge godtok ikke Utenriksdepartementet dette og framholdt at individuelle erstatningskrav ikke var frafalt, men bare utsatt til endelige fredsforhandlinger.

Etter andre verdenskrig var en rekke foreninger blitt opprettet i Norge for å arbeide for tidligere krigsfanger, for eksempel [[Fangesambandet]], [[Griniklubben]], [[Kvinnelige tysklandsfangers forening]] og [[Sachsenhausfangenes forening]]. Flere av disse hadde tatt opp krav om erstatning fra den tyske stat.  På et møte med 150 tidligere fanger i Oslo 6. november 1955 ble det besluttet å opprette et utvalg som skulle samarbeide med alle foreningene, samt presse og norske myndigheter, om å fremme erstatningskravet.  Opprettelsen av rådet skapte strid på møtet, da flere mente at arbeid som alt var startet i foreningene, burde videreføres. Det ble likevel et stort flertall for å opprette rådet.  Som formann ble valgt [[Lauritz Sand]], nestformann Jonas Myhre og medlemmer Deichmann Sørensen, Ulf Knutsen, [[Sylvia Salvesen (1890–1973)|Sylvia Salvesen]] og [[Leif Norstrand]].<ref name=AP551107>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Tysklandsfanger oppretter nytt erstatningsråd |utgiver=Aftenposten 7. november 1955 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

På et tilsvarende møte i Stavanger 6. desember 1955 besluttet 80 tidligere fanger å slutte seg til Erstatningsrådet, mot bare to stemmer.<ref name=AP551208>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Tysklands-fanger fra Rogaland vil delta i det nye erstatningsråd |utgiver=Aftenposten 8. desember 1955 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

Lauritz Sand døde i 1956, og Sylvia Salvesen overtok da lederansvaret.<ref name=NN1>[[#NN|: E. Berg Pedersen: ''Sterkere enn ....'']] s.172ff</ref> Senere i 1956 fungert Leif Nordstrand som leder.<ref name=AP560705>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel= Erstatningsrådet vil fremme krav mot tyske firma|utgiver=Aftenposten 5. juli 1956 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref>