Redigerer Erosjon (avsnitt)

== Elveerosjon ==
Når en overflate tilføres mer vann enn det som kan infiltreres i løsmassene – enten ved [[nedbør]] eller ved snøsmelting, føres overskuddet bort i form av [[overflateavrenning]], som i sin tur går sammen i [[bekk]]er og elver. Kraftig [[nedbør]] med store dråper river løs jordpartikler som føres bort med overflateavrenningen. Ved rask snøsmelting mens det er [[tele]] og jordas [[Infiltrasjon (hydrologi)|infiltrasjonskapasitet]] er liten, blir overflateavrenningen og erosjonen stor.

Tett vegetasjonsdekke – særlig skog – tar opp regndråpenes slagenergi og reduserer erosjonen. Planterøttene holder jordpartiklene tilbake, øker jordas infiltrasjonsevne og hindrer på denne måten erosjon. Områder som har vært utsatt for [[avskoging]] har i alle [[klimasone]]r blitt utsatt for økt erosjon.

Elvers erosjonsevne avhenger av vannhastigheten og bunnforholdene. Når vannet strømmer over partikler på bunnen, utsettes partiklene for en kraft som – hvis vannhastigheten overstiger en kritisk grense – løfter dem opp i vannmassene (dvs. [[slamtransport]]), eller ruller dem langs bunnen (dvs. [[bunntransport]]). Ved økende vannhastighet øker kraften, og dermed elvas evne til å rive løs og transportere materiale.

'''Sammenhengen mellom erosjonsevne og vannhastighet er gitt ved formelen''' 
:d = 2k * u<sup>2</sup>
der d er diameteren på partiklene i mm, k er en konstant som er noe forskjellig fra en elv til en annen, og u er vannhastigheten i m/s.

*  For de fleste elver ligger k i størrelsesorden ca. 4; dvs. at når vannhastigheten er 0,5&nbsp;m/s, vil elva erodere partikler opp til 1&nbsp;mm ([[sand]]). Øker hastigheten til 1&nbsp;m/s, øker erosjonsevnen til 4&nbsp;mm (fin [[grus]]). 
*  Formelen gjelder for godt avrundede partikler. Kantete partikler kan være pakka på en måte som gir avvik fra formelen. 
*  Formelen gjelder heller ikke for fin [[silt]] og [[leire]] – i de mest finkornede [[sediment]]ene er det [[kohesjonskraft|kohesjonskrefter]] som holder partiklene sammen slik at erosjon oppstår først ved en større vannhastighet. Følgelig er grov [[silt]] og fin sand det materialet som lettest lar seg erodere.

=== Elvas kompetanse og kapasitet ===
Den evnen en bestemt elv har til å frakte materiale kalles elvas ''kompetanse'', og måles ved diameteren på de største fraksjonene som kan fraktes langs bunnen. Elvas ''kapasitet'' er den mengden materiale ei elv kan frakte, ofte målt i tonn/år. Av sammenhengen mellom vannhastighet og erosjonsevne framgår at det meste av elvas [[materialtransport]] skjer i [[flom]]perioder.

=== Meanderende elveløp ===
I et svingete elveløp, dvs et såkalt [[meander|meanderende elveløp]], vil vannhastigheten være størst i yttersvingen. Elva vil derfor ha en tendens til å erodre i yttersving, mens det avsettes materiale i innersving der hastigheten er lav. Svingene vil overtid bli større og større, og elva utvikler et meanderløp. I flomperioder kan elva bryte gjennom [[Eid (landform)|eidet]] mellom to meandersvinger, slik at det gamle løpet blir avsnørt som en [[kroksjø]].

=== Samlet materialtransport ===
Elvas samlede materialtransport kan deles i tre komponenter:
*  '''Bunntransport''', der de grove partiklene sklir eller ruller langs bunnen.
*  '''Slamtransport''' (suspensjonstransport), der de finere partiklene svever i vannmassene.
*  '''Oppløst materiale''' der [[ion]]er frigitt ved forvitring er løst i vannet.
Mengden slam og oppløst materiale kan bestemmes ved [[vannprøve]]r, men bunntransporten kan bestemmes ved å gjøre masseberegninger av det sedimenterte materialet ved elvas utløp i en [[innsjø]] eller en [[dam]].

Ved økende vannhastighet øker mengden materiale som fraktes i [[suspensjon]] raskere enn bunntransporten.