Redigerer Ernst Thälmann (avsnitt)

== Bakgrunn og arbeid ==

[[File:Bundesarchiv Bild 183-10511-0002, Magdeburg, Umbenennung des Krupp-Werkes.jpg|thumb|Thälmann ble i Øst-Tyskland hyllet som [[kommunistisk]] [[Idol|forbilde]]. Bildet viser et gigant[[portrett]] av Thälmann under et tilsvarende av [[Josef Stalin]] da [[Krupp (konsern)|Krupp]]-fabrikken i [[Magdeburg]] i 1951 fikk navnet ''Ernst Thälmann-Werk''. Enken [[Rosa Thälmann]] (1890-1962) var til stede under høytideligheten.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Thälmann gikk på folkeskole i [[Hamburg]]. Deretter arbeidet han som transportarbeider, verftsarbeider, sjømann, ekspeditør og som ansatt på arbeidskontoret. Han ble medlem av [[SPD]] i 1903.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.reichstag-abgeordnetendatenbank.de/select.html?pnd=118621505|tittel=Datenbank der deutschen Parlamentsabgeordneten Basis: Parlamentsalmanache/Reichstagshandbücher 1867 - 1938|besøksdato=23. februar 2020|forfattere=|dato=|forlag=Bayerische Staatsbibliothek|sitat=}}</ref> Han deltok i [[Artilleri|artilleriet]] under [[første verdenskrig]] hvor han ble belønnet med [[Jernkorset]] klasse2, [[Hansakorset]] og [[Såretmerket]] (som han fikk to ganger). Under krigen gikk han over til partiet [[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands|Unabhängige Sozialdemokratische Partei]]. Etter sammenslåingen av [[Spartakusforbundet]] og en del av USPD ble han medlem av [[Kommunistische Partei Deutschlands|Kommunistische Partei]] i Hamburg.<ref name=":0" />

Thälmann ble medlem av [[Hamburgs borgerskap]] i 1919 og leder av kommunistpartiets gruppe og medlem av finanskomiteen.<ref name=":0" /> 

I 1921 ble han sendt til [[Komintern]] i Moskva som representant for partiet, hvor han møtte Lenin. Senere ble han blant annet medlem av Kominterns sentralkomité. Samme år ble han sparket fra jobben sin på grunn av sin kommunistiske aktivitet. Han ble året etter også utsatt for et attentat fra den [[fascistisk]]e gruppen ''Consul''.

I 1923 deltok han i organiseringen av det mislykkede opprørsforsøket i [[Hamburg]] og måtte skjule seg for politiet i en periode. Han ble valgt til [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|riksdagen]] ved [[Valget i Tyskland 1924 (mai)|valget i 1924]] og gjenvalgt ved hvert valg til og med [[Valget i Tyskland 1933|valget i 1933]].<ref name=":0" />  

I 1925 ble han også leder av KPDs paramilitære [[Roter Frontkämpferbund]].<ref name=":0" /> Han ble partiformann i KPD samme år og var partiets kandidat ved det tyske presidentvalget. I oktober [[1926]] var han aktiv i støtten til en [[streik]] blant Hamburgs havnearbeidere. De streiket i sympati med engelske gruvearbeidere, ettersom den engelske streiken hadde gavnet Hamburgs næringsliv — som alternativ kulleverandør — økonomisk. Thälmann hevdet at «streikebryteriet» måtte stoppes. 

På partikongressen i Berlin-Wedding i 1929 gikk Thälmann inn for en klar konfrontasjonskurs mot sosialdemokratene, SPD, etter den «blodige mai», hvor 32 mennesker var blitt drept da politiet forsøkte å slå ned opptøyer og demonstrasjoner som var blitt forbudt av den sosialdemokratiske innenriksministeren. Thälmann ble, som leder for den venstreekstreme politiske fløyen, en av de bitreste motstandere av sosialdemokratene. Partiet han ledet utviklet seg under hans ledelse til en massebevegelse, med omkring 100 mandater i Riksdagen.

Den 13. mars 1932 var Thälmann igjen kandidat ved det tyske presidentvalget. Han stilte mot sittende president [[Paul von Hindenburg]]. Thälmann oppnådde rundt 12 prosent av stemmene på riksbasis.

Da nasjonalsosialistene kom til makten foreslo han en [[generalstreik]], men det ble ikke satt i verk. KPD ble forbudt, og Thälmann ble arrestert og torturert. Han ble skutt i 1944 i konsentrasjonsleiren [[Buchenwald]].