Redigerer Ernst Sars (avsnitt)

== Sars’ historiesyn ==
[[File:Johan Ernst Sars and Georg Ossian Sars - No-nb bldsa 2b009.jpg|thumb|«[[Eva Nansen]]s brødre på spasertur» viser fra venstre historikeren Ernst Sars (1835-1917) og zoologen [[Georg Ossian Sars]] (1837-1927) i Bærum en gang før 1907{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Sars har et [[evolusjonisme|evolusjonistisk]] syn på historien, dvs. at han ser på historieforløpet som en «fremadskridende Udvikling». Fokus ligger på den politiske makten og det sosiale og økonomiske grunnlaget for denne makten, men han er slett ikke fremmed for å diskutere ideenes betydning i historiske prosesser. Særlig er han opptatt av det nasjonale i kulturen og vitenskapen; dermed blir det ofte nødvendig å anlegge et fellesnordisk eller felleseuropeisk perspektiv.

Sars forklarte Norges nedgangstid i senmiddelalderen med at Norge i eldre tid hadde vært et [[Aristokrati|aristokratisk samfunn]]. (Ikke demokratisk som forskergenerasjonen før han hadde hevdet). Norge hadde således et sterkt fylkesaristokrati av [[Lendmann|lendmenn]], men ikke noe mektig riksaristokrati. Mangelen på denne rikseliten førte til at Norge gled inn i union med Danmark, hevdet Sars. Men gjennom dansketiden forble en fri og jevn bondestand bærer av kontinuiteten fra storhetstiden. 

For Sars inngikk utforskningen av Norges historie i en større kamp for å fremme landets politiske og kulturelle selvstendighet i samtiden. Saga&shy;tiden var for Sars storhetstiden for nasjonal selvstendighet, danske&shy;tiden var en nedgangstid, mens 1814 betydde innledningen til en ny storhetstid. Det er Sars’ fortjeneste at [[Henrik Wergeland]] er blitt et stort navn i historien om den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet. I sin ''Norges politiske historie 1815-1885'' gir han perioden 1830-1845 betegnelsen «Wergelandstiden». I det hele tatt betoner han forfatternes betydning for utviklingen av norsk, nasjonal selvstendighet og demokrati etter 1814. I 1902 skrev han en hyllest til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] der han poengterer dette ved å innføre begrepet «poetokratiet».

Den bakenforliggende, «store fortellingen» i Sars’ historieverk er følgende: En nasjonal og demokratisk bondekultur hadde i tiden etter 1814 vunnet over en fremmed, importert [[embetsmann]]skultur. Motsetningene mellom bondekulturen og embetskulturen ble utjevnet og integrert i et større nasjonalt fellesskap.<ref>[[Tore Pryser]] ''Norsk Historie 1814-1860'' s.11 ISBN 82-521-5547-2</ref>

[[Ernst Ferdinand Lochmann|Ernst Lochmann]] holdt en beryktet immatrikuleringstale det året Ernst Sars ble utevnt til ekstraordinær professor. I talen Lochmann til orde for at [[positivisme]] og [[darwinisme]] (i realiteten Ernst og Ossian) burde holdes borte fra universitetet.<ref>Fulås, Narve: Ernst Sars - kva ville han med livet? Dag og Tid, 6. juli 2012.</ref>