Redigerer Ernest Mason Satow (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Ernest Satow var sønn av en etnisk tysk far (Hans David Christoph Satow, født i [[Wismar]], som den gang var under [[Sverige|svensk]] styre, naturalisert britisk borger i 1846) og en britisk mor (Margaret, født Mason) i Upper Clapton nord i London. Han ble utdannet ved [[Mill Hill School]] og [[University College London]] (UCL).

=== Japan  (1862–1883) ===
[[Fil:EnglandEmbassy.jpg|thumb|Den britiske legasjon [[Yamate]] i [[Yokohama]], malt i 1865.]]
Som 19-åring arbeidet han som tolk i [[Japan]], og knapt én uke etter at han var begynt med det, ble den britiske kjøpmann Charles Lennox Richardson drept på veien mellom [[Tokyo]] og [[Kyoto]] den 14. september 1862 fordi han var blitt sittende på sin hest idet [[daimyo]]en av [[Satsuma]], [[Shimazu Hisamitsu]], passerte forbi ([[Namamugi-hendelsen]]). Satow var ombord på et av de britiske skipene som skjøt mot [[Kagoshima]] i 1863 for å straffe Hisamitsu for å ha drept Richardson og hadde nektet å betale den nødvendige kompensasjonen. 

Like før møtte han [[Itō Hirobumi]] og [[Inoue Kaoru]] av [[Chōshū (Han)|Chōshū]] for første gang. Han pleide også relasjoner til en rekke andre innflytelsesrike personer i Japan, blant dem [[Saigō Takamori]] fra Satsuma. I 1864 var Satow med de allierte styrker fra Storbritannia, Frankrike, Nederland og USA som ved et angrep på [[Shimonoseki]] tvang gjennom utenlandske skips seglingsrett gjennom [[Kanmonsundet]] mellom [[Honshū]] og [[Kyūshū]]. Han reiste også rundt i det japanske innlandet med [[A. B. Mitford]] og tegneren og illustratøren [[Charles Wirgman]]. 
[[Fil:SatowCalligraphy.jpg|thumb|Japansk [[kalligrafi]] av Satow. Lest fra høyre til venstre "敬和" (''Kei-Wa''), = ''Respekt og harmoni''.]]
Hans utmerkede beherskelse av det japanske språk gjorde Satow snart uunnværlig for det britiske etterretningsarbeidet og ved den britiske minister Henry Parkes' forhandlinger med det svekkende [[Tokugawa-shogunatet]] og de mektige klanene i lenene Satsuma og Chōshū.{{Tr}} Han ble forfremmet til sjeftolk for, og deretter til sekretær ved, den britiske [[legasjon]] i Japan. 

I tillegg begynte han allerede i 1864 å skrive oversettelser og avisartikler om emner relatert til Japan. I 1866 dukket tre artikler av Satow opp anonymt i ''Japan Times'', hvorav den japanske oversettelse under tittelen ''Eikoku Sakuron'' (for eksempel en om britiske politiske prinsipper) syntes å gjøre inntrykk på mange japanere, og sannsynligvis bidro til å sette fart på [[Meiji-restaurasjonen]] av 1868.{{Tr}} Satow påpekte at [[shogun]]en hadde inngått avtaler med Storbritannia og andre stater i Japans navn, uten en gang å nevne [[Tenno]]s (keiserens) eksistens, og satte dermed spørsmålstegn ved avtalenes gyldighet. Han anklaget shogunen for bedrageri, og krevde en avklaring om hvem som var Japans faktiske statsoverhode, samt en revisjon av traktatene for å gjenspeile den politiske virkelighet. I sitt verk ''A Diplomat in Japan'' innrømmet han senere at publiseringen av disse artiklene var «i sterk kontrast til reglene for (diplomatisk) tjeneste», fordi en diplomat ikke har rett til å blande seg i de indre anliggender i det landet han tjener i. 

I 1869 dro han hjem til Storbritannia for en lengre ferie, men reiste igjen til Japan i 1870. Satow var en av grunnleggerne av Asiatic Society of Japan, grunnlagt i [[Yokohama]] i 1872, som satte seg fore å grundig studere japansk kultur, historie og språk (det vil si japanstudier, [[japanologi]]). I løpet av 1870-årene holdt han flere foredrag for samfunnet. Noen av publikasjonene hans finnes i rapportene fra Asiatic Society.
[[File:Calligraphy by E. M. Satow.png|thumb|right|Et dikt av [[Tang-dynastiet|Tang]]-dikteren [[Wang Bo (dikter)|Wang Bo]] 王勃 (650–676) i Satows kalligrafi ([[British Library]] Or. 16054)]]

===Siam, Uruguay, Marokko  (1884–1895) ===
Swatow var så i mange år i diplomatiets tjeneste i [[Siam]] (1884-1887 - i løpet av denne tiden ble han forfremmet fra konsul til del av det diplomatiske korps), Uruguay (1889-1893) og Marokko (1893-1895).

===Japan (1895–1900)===
Satow kom tilbake 28. juli 1895 som ekstraordinær sendemann til Japan tilbake og tilbrakte fem år til i Tokyo, avbrutt av sitt nærvær i London i anledning [[dronning Victoria]]s diamant-kroningsjubileum i 1897. I august samme år møtte han dronningen personlig i [[Osborne House]] på [[Isle of Wight]].

Før hans ankomst til Japan var den 17. april 1895 [[Shimonoseki-traktaten]] mellom Japan og Kina blitt undertegnet,<ref>http://www.taiwandocuments.org/shimonoseki01.htm</ref> og Satow kunne følge nøye med på den metodiske opprustning av de japanske land- og marinestyrker, som en forberedelse til å kunne gjengjelde Japans ydmykende nederlag den 23. april 1895 mot Russland, Tyskland og Frankrike (landene som foretok «trippelintervensjonen»). I sin stilling var det også mulig for ham å observere slutten på ekstraterritorialiteten til britiske statsborgere i Japan i 1899, som ble forseglet av den britisk-japanske handels- og sjøfartsavtale var blitt inngått i 17. juli 1894 i London.

Hans etterfølger [[Claude Maxwell MacDonald]] fikk i 1905 tittelen [[ambassadør]].

[[File:《辛丑条约》签字时的情景.jpg|thumb|left|160px|Undertegnelsen av [[Bokserprotokollen]].]]

===Kina (1900–1906)===
Satow hadde fungert som den britiske sendemann i Beijing siden 1900, og ble der til 1906. Han var involvert i forhandlingene som førte til [[bokserprotokollen|den endelige protokoll om kompensasjonsutbetalingene]] til de seirende allierte etter [[bokseropprøret]], og fra Beijing var han vitne til det russiske nederlag i landets krig mot Japan i 1904/05. 

Den 27. april 1906 var han som ambassadør i Beijing en av undertegnerne av en traktat mellom det britiske imperiet og det keiserlige Kina, kalt [[Konvensjonen mellom Storbritannia og Kina angående Tibet]]. Fra kinesisk side undertegnet [[Tang Shaoyi]] på vegne av Qing-keiseren. Denne konvensjonen reviderte [[Lhasa-traktaten]], undertegnet i Tibet, etter den britiske invasjon ledet av [[Francis Younghusband]].

===Senere leveår===
I 1906 ble han utnevnt til det britiske [[Privy Council]]. I 1907 var han Storbritannias andre fullmektig ved den andre fredskonferansen i [[Haag]], som vedtok [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|landkrigsreglene]].
[[Fil:SatowFujin.jpg|mini|Takeda Kane, 1870]]
Etter at han pensjonerte seg i 1906 i Ottery St Mary i Devon, viet han seg hovedsakelig til emner som diplomati og internasjonal rett. Hans ''A Guide to Diplomatic Practice'' ble senere kjent som ''Satow's Guide to Diplomatic Practice''. Den er blitt benyttet og flittig oppdatert av ledende diplomater, blant annet av [[Paul Gore-Booth]].{{Tr}} Den sjette oppdatering ble foretatt av [[Ivor Roberts (ambassaør)|Ivor Roberts]], ble publisert av Oxford University Press i 2009 og er på over 700 sider.

Satow er mindre kjent i Storbritannia enn i Japan, hvor han er anerkjent som den kanskje viktigste utenlandske observatør av [[Bakumatsu]]- og [[Meiji-perioden]]e.{{Tr}}

Satows detaljerte dagbøker og korrespondanse (Satow-papirene) oppbevares i Public Record Office i [[Kew]], og mange av hans sjeldne japanske bøker er nå i Cambridge University Library.

Som diplomat som tjenestegjorde i Japan ble det ikke mulig for ham å inngå ekteskap med sin japanske livsledsagerske, Takeda Kane (武田 兼, 1853–1932), som han hadde to sønner med, Eitarō og Hisayoshi (久 吉). Sønnen [[Hisayoshi Takeda]] var en av de første store japanske botanikerne.{{Tr}} Etter oppfordring av barnebarna ble Takeda-familiens brev, blant dem en omfattende korrespondanse mellom Satow og hans familie, ivaretatt i De historiske arkiver i Yokohama<ref>http://www.kaikou.city.yokohama.jp/</ref>.