Redigerer Ermenegildo Pellegrinetti (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Ermenegildo Pellegrinetti studerte ved presteseminaret i Lucca, og deretter i [[Roma]] ved [[Pontificia accademia di San Tommaso d'Aquino]] (''Angelicum''), og ved Sant'Apollinare, og fikk utdannelse i diplomati og [[paleografi]].

===Prest===
Han ble presteviet den 24. september 1898, og virket så i sjelesorgen i Lucca og underviste ved presteseminaret der til 1917. Pellegrinetti var feltprest under [[første verdenskrig]] fra 1917 til 1918, og deretter ble han sekretær ved [[det apostoliske nuntiatur]] til [[Polen]] fra 1919 til 1922. Nuntien der var erkebiskop [[Achille Ratti]], som i 1921 ble utvist fra Polen. Han ble da erkebiskop i Milano og ble kreert til kardinal, men ikke lenge etter skulle han bli valgt til pave.

===Titularerkebiskop, nuntius===
Den 24. mai 1922 ble Pellegrinetti utnevnt til titulærbiskop av ''Adana'' av [[pave Pius XI]], og til [[nuntius]] til [[Jugoslavia]] en uke etter, den 29. mai. Han ble bispeviet den 18. juni av kardinal [[Pietro Gasparri]], med erkebiskopene [[Giovanni Maria Zonghi]] og [[Giovanni Volpi]] som medkonsekratorer, i kirken ''[[Santa Maria in Campitelli]]''. Erkebiskop Pellegrinetti var også [[pavelig legat]] ttil den nasjonale eukaristiske kongress i [[Zagreb]] den 30. juli 1930. Pave Pius XI, hans tidligere sjef i Polen, hadde meget stor tillit til ham. De var begge antifascister.

Erkebiskop Ermenegildo Pellegrinetti fremforhandlet også et [[konkordat]] mellom kongedømmet Jugoslavia og [[Den hellige stol|Vatikanet]], i tråd med så mange andre konkordater som ble inngått i denne tidsperioden. Men det jugoslaviske parlament ratifiserte det ikke etter at det brøt ut gateuroligheter med borgere som protesterte mot den ettergivende holdning til katolisismen man mente å spore.<ref>{{cite news |work = [[Time (magasin)|Time]] |url = http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,758477,00.html |archive-url = https://web.archive.org/web/20070524112115/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,758477,00.html |url-status = yes |archive-date = 24. mai 2007 |title = Five Red Hats |date = 29. november 1957 |accessdate = 2021-10-26 |archivedate = 2013-08-28 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20130828001058/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,758477,00.html }}</ref>

Ermenegildo Pellegrinettis dagbøker er blitt en historisk kilde om minoritetsspørsmålene i [[de julianske marker]] (det julianske Venezia) i grensetraktene i nordvest. I tillegg til erkebiskopens personlige holdninger (han var skarpt antinasjonalistisk) gir dagbøkene hans innblikk i bakgrunnen for Zagrebs erkebiskop [[Antun Bauer]]<nowiki/>s hyrdebrev (1931), og tvangsavsettelsene av erkebiskop [[Franz Borgia Sedej]] av erkebispedømmet Gorizia og Gradisca (1931) og biskop [[Luigi Fogar]] av bispedømmet Trieste og Capodistria (1936).

===Kardinal===
Han ble kreert til kardinal av pave [[Pius XI]] den 13. desember [[1937]] og fikk ''[[San Lorenzo in Panisperna]]'' som sin [[tittelkirke]]. Samme dag som han ble kardinal, sluttet han som nuntius i Jugoslavia. Hans etterføger i Jugoslavia ble erkebiskop [[Ettore Felici]].

Han deltok ved [[konklavet i 1939]] som valgte pave [[Pius XII]]. Han døde den 29. mars 1943 i Roma, 67 år gammel.