Redigerer Erling Viksjø (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Han studerte [[arkitektur]] ved [[Norges tekniske høgskole]] fram til 1935. Han flyttet da til Oslo hvor han begynte hos arkitekt [[Ove Bang]]. Hos Bang var det en radikal arkitekturpolitisk tenkning, og hans arkitektkontor var blant de fremste i Norge innen [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]n. Viksjø var en overbevist tilhenger av denne retningen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erling Viksjø|url=http://nbl.snl.no/Erling_Viksj%C3%B8|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-05-02|språk=nb|fornavn=Hallvard|etternavn=Trohaug}}</ref> Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny [[regjeringskvartalet|regjeringsbygning]] i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer. Han ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av [[andre verdenskrig]]. Etter krigen nedsatte staten en komité til å velge hvilket av utkastene som skulle realiseres, og Viksjø fikk oppdraget.<ref name="Pedersen">''Bjørn Sverre Pedersen:'' «Gatens arkitekturhistorie» i Juul Møller, Trygve (red.): ''Akersgaten'', Oslo 1967, s. 146-152</ref>

Under andre verdenskrig ledet han Bangs arkitektkontor etter Bangs død i 1942. Fra 20. april 1944 og resten av krigen satt Viksjø på [[Grini fangeleir|Grini]]. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige [[Empirekvartalet]] opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1955-58, og den gamle bebyggelsen revet.<ref name="Pedersen" /> «Y-blokken» nord for høyblokken på et «lokk» over [[Arne Garborgs plass]] inngikk i Viksjøs utbyggingsplan,<ref>''Erling Viksjø:'' «Det nye regjeringsbygget». ''Byggekunst'' 1-1959, s.3</ref> men ble ikke oppført før i 1969-70.