Redigerer Erling Falk (avsnitt)

== Liv og virke ==
Falk gikk på skole i [[Trondheim]] ([[1901]]), [[Mosjøen]] ([[1903]]) og på [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]]<ref>''[[Stavanger Aftenblad]]'': «Modig manns versjon», 19. juli 1983 s.3.</ref> ([[1905]]) før han flyttet til [[Duluth, Minnesota|Duluth]] i [[Minnesota]] i [[1907]]. I USA hadde han varierte former for arbeid og kortvarige studier, deriblant landoppmåler i [[Montana]] og regnskapsfører for ''[[Industrial Workers of the World]]'' (IWW) i [[Chicago]]. 

I [[1918]] flyttet han tilbake til Norge og etablerte ''[[Mot Dag]]'', et radikalt forbund utgått fra universitetsmiljøet som frem til [[1925]] var tilknyttet [[Arbeiderpartiet]] og i årene [[1927]]&ndash;[[1929|29]] var tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]].

''Mot Dags'' rolle innenfor Ap toppet seg i 1923 da partiet kjempet for sin uavhengighet av ''Tredje Internasjonale'' ([[Komintern]]) og de 21 opptaksvilkårene, «[[Moskvatesene]]». Komintern erkjente at ''Mot Dag'' var en opposisjon i Ap, selv om ''Mot Dag'' selv på mange måter var oppbygd etter [[leninisme|leninistisk]] modell, ble ledet i kampen ut fra de samme [[prinsipp]]ene. I desember 1922 uttalte Kominterns utsending i Norge, [[Karl Radek]], at han ønsket å se Erling Falk kastet i graven med «knuste knokler». Og det stemte at Falk, i likhet med [[Martin Tranmæl]], var et samlingspunkt i opposisjonen mot Moskva.<ref>[https://leksikon.org/art.php?n=1784 «Erling Falk»,] ''[[PaxLeksikon]]</ref> Falk støttet først Tranmæl, men kom i konflikt alt før partisplittelsen i 1923 og bruddet med [[Komintern]]. Mot Dag ble ekskludert i 1925 og gikk inn i Norges kommunistiske parti året etter, men fra 1936 gikk de fleste medlemmene tilbake til [[Arbeiderpartiet]].<ref>[https://www.arbark.no/Utstilling/Mot_Dag/Mot_Dag.htm «Mot Dag»]</ref> 

Falk ble selv ekskludert av Arbeiderpartiet i 1925, og gikk i 1926 inn i Norges kommunistiske parti, som han igjen forlot i 1928. Resten av livet var han partiløs, for Arbeiderpartiet hevet ikke eksklusjonen av ham selv da resten av gruppen ble gjenopptatt i partiet i 1936. I sine 15 år i Mot Dag skrev Falk to bøker som begge utkom i [[1925]]. Den ene het ''Racerne'', den andre ''Utviklingslæren''. Boken ''Racerne'' var preget av samtidens [[raseteori]]er, [[eugenikk]] og [[rasehygiene]] med røtter i [[Herbert Spencer]]s teorier om ''[[survival of the fittest]]''. I 1937 utga han ''Hvad er marxisme?''<ref>Bull, Edvard; Thingsaker, Bjørn: «Erling Falk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. november 2022 fra [https://snl.no/Erling_Falk]</ref>

I [[1928]] deltok han på [[Komintern]]s verdenskongress i [[Moskva]]. Han bidro til å oversette [[Karl Marx]]' ''[[Das Kapital]]'' til norsk og skrev boka ''Hvad er marxisme?'' i [[1936]]. 
Samme år ble Mot Dag nedlagt, kort tid etter at Falk selv hadde meldt seg ut, og i motsetning til de fleste medlemmene ble han stående utenfor Arbeiderpartiet.

[[Willy Brandt]] ble kjent med Falk i [[Oslo]], og det tok Brandt ett år å frigjøre seg igjen.<ref>[https://www.willy-brandt-biografi.com/folgesvenner/e-g/falk-erling/ «Erling Falk», ''Willy Brandt]</ref> Brandt skrev om Falk: «''På en [[gribb (fugl)|gribb]]lignende hals satt et ribbet fuglehode, med øyne som en [[ørn]]. Han hadde evnen til å formulere og analysere, hypnotisere og trollbinde. Han kunne både oppmuntre og refse sine disipler. Den gang - og senere - kunne jeg iaktta hvordan [[sadisme|sadistiske]] tendenser kan få sine sublimerte utløp og [[masochisme|masochistiske]] behov hos andre kan tilfredsstilles i et politisk fellesskap. Slike psykiske mekanismer bør avdekkes.''»<Ref>[[Willy Brandt]]: ''Frihet til venstre'' (s. 83), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09068-7</ref> Willy Brandt mente at det var to ting Falk og [[Martin Tranmæl]] hadde felles; det «unaturlige forholdet til kvinner, og en dyp gjensidig aversjon». Våren 1935 trakk Brandt seg bort fra Mot Dag-bevegelsen, men møtte Falk igjen, sist i 1940 på et sykehus i [[Stockholm]], der også Tranmæl besøkte ham på dødsleiet.<ref>Willy Brandt: ''Frihet til venstre'' (s. 84)</ref> Falk var innlagt for en [[tumor]] i [[hypofyse]]n som viste seg umulig å fjerne.<Ref>[https://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I14738&tree=hansa «Erling Falk»]</ref>

Falk skrev i de 15 årene han styrte gruppen to bøker, som begge utkom i [[1925]]. Den ene het ''Racerne'', den andre ''Utviklingslæren''. Boken ''Racerne'' var grunnlaget for Falks politiske indoktrinering og var preget av samtidens [[raseteori]]er, [[eugenikk]] og [[rasehygiene]] med røtter i [[Herbert Spencer]]s teorier om «survival of the fittest»: Raser og enkeltmennesker med defekter ville i henhold til dette syn bli sjaltet ut av utviklingens eller konkurransens harde lov.

Han bidro til å oversette [[Karl Marx]]' ''[[Das Kapital]]'' til norsk.