Redigerer Erkebiskop (avsnitt)

== Erkebiskoper i Norden ==
Norge fikk sin første erkebiskop i [[1153]], i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]]. Embetet ble nedlagt da kirken i Norge ble underlagt dansk styre ved [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken i [[Danmark-Norge]] valgte, da bispetittelen noen år senere ble tatt i bruk igjen, å ikke gjeninnføre erkebispeembetet. I stedet gjorde man biskopen i den politiske hovedstaden – [[København]], for Norges vedkommende [[Christiania]] fra 1814 – til ledende biskop med status av fremst blant likemenn ([[primus inter pares]]). I [[Folkekirken]] i Danmark er dette fortsatt ordningen. I [[Den norske kirke]] ble dette i [[1917]] endret til årlig valg av formann (fra [[1932]] [[preses]]) i [[Bispemøte]]t, også her med status som "fremst blant likemenn". Fram til [[1998]] ble [[Oslo biskop]] alltid valgt som preses av biskopene. 1998-2010 ble andre enn Oslo biskop valgt til preses, for fire år om gangen. Fra oktober 2011 har Den norske kirke fast preses, med sete sammen med biskopen i Nidaros – Norges gamle erkebispeby.<ref>[https://snl.no/Nidaros_bisped%C3%B8mme Nidaros Bispedømme]. (2014, 26. november). I Store norske leksikon. Hentet 1. februar 2017.</ref>

Kirken i Sverige beholdt ved reformasjonen erkebispesetet i [[Uppsala]], men slik at embetet ikke lenger var overordnet de andre biskopene – bare "fremst blant likemenn". [[Den evangelisk-lutherske kirke i Finland]] opprettet sitt erkebispesete i [[Åbo]] etter svensk mønster i [[1817]], da politiske endringer gjorde at kirken ikke lenger var under svensk styre.<ref name=snl/> 

De fleste lutherske kirker i verden har ikke erkebiskop.