Redigerer Erinyer (avsnitt)

== Navn og etymologi ==
[[Fil:Deux furies.png|thumb|left|upright|To erinyer, avtegning fra gresk antikk vase.]]
Erinyer som navn har en usikker [[etymologi]], muligens i betydningen «de mørke» eller «de sinte», eller kanskje «de onde ånder», beslektet med arkadiske ''erinein'', «å være rasende».<ref name="Harper" /> Det kan være av førgresk opprinnelse,<ref name="usikker" /> men ordet som entallsord og som et theonym, det vil si navn for en guddom, er først bevitnet i [[mykensk gresk]], skrevet med [[linear B]], i de følgende former: 𐀁𐀪𐀝, ''e-ri-nu'', og 𐀁𐀪𐀝𐀸, ''e-ri-nu-we''. Disse ordene var funnet i tavlene KN Fh 390, KN Fp 1 og KN V 52.<ref>Raymoure, K.A.: [http://minoan.deaditerranean.com/resources/linear-b-sign-groups/e/e-ri-nu/ «e-ri-nu»] {{Wayback|url=http://minoan.deaditerranean.com/resources/linear-b-sign-groups/e/e-ri-nu/ |date=20160318004206 }}. Linear B Transliterations. Deaditerranean.</ref><ref>[http://www.palaeolexicon.com/ShowWord.aspx?Id=17056 «The Linear B word e-ri-nu-we»]. ''Palaeolexicon''. Word study tool of Ancient Languages.</ref><ref>[https://www2.hf.uio.no/damos/Index/item/chosen_item_id/371 «KN 390 Fh (141)»]. [https://www2.hf.uio.no/damos/Index/item/chosen_item_id/1 «KN 1 Fp(1) + 31 (138)»]. [https://www2.hf.uio.no/damos/Index/item/chosen_item_id/49 «KN 52 V + 52 bis + 8285 (unknown)»]   {{Wayback|url=https://www2.hf.uio.no/damos/Index/item/chosen_item_id/49 |date=20140319204420 }}. ''DĀMOS'': Database for mykensk i Oslo. [[Universitetet i Oslo]].</ref> [[Aiskhylos]] kalte erinyerne for «døtre av natten», og [[Sofokles]] «av mørket (''Skotos'') og Jorden».<ref name="lexopen">[http://lexopen.dk/ord/e/r/Erinyer.html Erinyer] {{Wayback|url=http://lexopen.dk/ord/e/r/Erinyer.html |date=20141129020244 }}, Lexopen</ref>

De kalles også for ''Furiae'' og ''Dirae'' i [[romersk mytologi]], og førstnevnte har gitt det [[norsk]]e ordet ''furie'', «rasende, skjellende kvinne». Det [[latin]]ske ''Furiae'' er avledet av ''furia'', «rasende», som igjen går tilbake til ''furere'', «være vanvittig, rase», og som finnes i de [[italiensk]]e lånordene ''furioso'' og ''furoro''.<ref>Caprona, Yann de (2014): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kagge forlag, s. 865</ref>