Redigerer Erik av Pommern (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Erik var sønn av hertug [[Vratislav VII av Pommern]] av det slaviske [[Huset Grip]] og hans hustru [[Maria av Mecklenburg]]. Maria var datter av [[Margrete I|dronning Margretes]] søster Ingeborg. De var døtre av den danske kongen [[Valdemar Atterdag]].<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=3803 Kongegraver: Erik av Pommern]</ref> 

===Konge===
Allerede fra februar 1389 var de nordiske rikene samlet under én regent, dronning Margrete. I forbindelse med at Erik ble salvet og kronet som dansk og svensk konge i Kalmar [[17. juni]] [[1397]], ble det utstedt et papirdokument (Unionsbrevet fra Kalmar) som dels er forstått som utkast til en unionstraktat, dels som utkast til en [[håndfestning]] som skulle utstedes i seks eksemplarer på [[pergament]] og med hengende segl, tre eksemplarer fra kongen til hvert av de nordiske riksrådene, og tre motbrev fra deres side. Det er ikke belegg for at dette noen gang skjedde.

Selv om Erik formelt var konge i alle tre riker fra 1396, var det i stor grad Margrete som hadde den faktiske styringen av rikene frem til sin død i 1412.

=== Ekteskap ===
Margrete brukte mange år på å finne en passende ektefelle til Erik, og forhandlingene med kongehuset i [[England]] om giftermål med [[Henrik IV av England|Henrik den IV]]s datter [[Filippa av England|Filippa]] startet i 1400.<ref>{{Harvnb|Haug|2000|p=227.}}</ref> I oktober [[1406]] ankom den 12 år gamle bruden til [[Lund (by)|Lund]] i Danmark (nå i Sverige) med store mengder kostbart utstyr og en stor eskorte.

Ved hjemkomsten beskrev gjestene Erik som «livlig, sterk og kjekk av vesen» og at han mottok gjestene med «middelmådig belevenhet».<ref>{{Harvnb|Haug|2000|p=224.}}</ref> 

Det kom ikke barn i ekteskapet, så Erik utpekte sin fetter, som også het Bugislav, til tronarving. Bugislav 9., hertug av Pommern-Wolgast, fikk tildelt [[Nyborg slott]], samt gårdene Hindsgavl og Hagenskov på Fyn, men riksrådet utnevnte i stedet [[Christoffer av Bayern]] til tronarving.<ref>Linton, Michael: «Bugislav 9.» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Bugislav_9.]</ref> En annen fetter av Erik var [[Sigismund av det tysk-romerske rike|keiser Sigismund]].<ref>Olesen, Jens E.: «Erik 7. af Pommern» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Erik_7._af_Pommern]</ref>

=== Etter Margretes død ===
{{Utdypende|Danmarks historie (1397–1536)#Konflikten om Slesvig}}
{{Utdypende|Danmarks historie (1397–1536)#Svenskene gjør opprør}}
I 1405 la Erik ut på en større reise til Norge, med beskjed om å ikke bli for hissig eller ivrig. Han fikk også beskjed om å ikke gi nordmennene noe fordi han syntes det var hyggelig, men skjenke godt øl og knytte vennskap. Eriks politiske mål var å bygge et Østersjø-imperium.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/eirik-3-_erik-av-pommern_-1.896614 Per Kristian Johansen: ''Erik 3. (Erik av Pommern)]</ref>

Først da Margrete døde i [[1412]], overtok Erik den reelle styringen og fortsatte de reformene som hun og Valdemar Atterdag hadde påbegynt. Han manglet imidlertid Margretes diplomatiske evner.<ref>{{SNL|Erik av Pommern}}</ref> Kort etter hennes død innkalte Erik til det første [[danehoff]] på lang tid. Dets oppgave var å dømme etter dansk lovverk i saken mellom den danske kongen og den holstenske greveslekten om det slesvigske lenet. Erik påsto overfor danehoffet at Slesvig var hjemfalt til kronen som «forbrutt» len, ettersom [[Gerhard VI av Holstein|Gerhard VI]] og hans barns formyndere hadde brutt sin lensed til kongen ved å føre våpen mot ham. Danehoffet dømte til Eriks fordel under henvisning til bestemmelsene i Sjællandske lov fra 1200-tallet<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Sjællandske lov» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. august 2024 fra [https://snl.no/Sj%C3%A6llandske_lov]</ref> om at den som «førte avindskjold mot riket», har forbrutt sin eiendom.

Erik innførte en moderne sentralstyring ved å tilsette egne [[fogd]]er i Norge og Sverige som var direkte underlagt ham. Som unionskonge forsøkte han å hindre [[Hansaforbundet|hansaen]]s og [[den tyske orden]]s voksende økonomiske og militære hegemoni i [[Østersjøen]]. Kongen begynte å anlegge flere borger langs grensen. I 1416 brøt krigen ut, og Erik erobret [[Fehmarn|Femern]], men den ble snart tatt tilbake av de [[holsten]]ske grever. Han mistet også [[Tønder]]. Krigen fortsatte fram til 1422, da Erik bare hadde [[Flensburg]] igjen.

I 1419 fikk Erik pavens tillatelse til å opprette et dansk [[universitet]], men det ble ingenting av.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 97), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref> Samme år inngikk han en [[allianse]] med [[Polen]] i den hensikt å dele [[Den tyske orden]]s eiendommer, og å få i stand et ekteskap mellom den polske kongens eneste datter og hertug Bugislav som Erik så som sin etterfølger på de nordiske tronene.<ref>Dahlerup, Troels: «Triumftoget» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Triumftoget]</ref>
[[Fil:Naya,_Carlo_(1816-1882)_-_n._022_-_Venezia_-_Fondaco_dei_Turchi_nel_1870.jpg|thumb|''Fondaco dei Turchi'' 1853-58, [[Venezia]].]]
I august 1423 overlot han styret til dronning Philippa, mens han selv reiste sørover i anledning en ny allianse rettet mot [[Brandenburg]]. Deltakere var kong Erik selv, keiseren, Den tyske orden og fem pommerske hertuger. Den senere [[Pius II|pave Pius 2.]] beskrev kongen som velbygd med rødgult hår og lang smal hals: «''Alene, uten hjelp og uten å berøre [[stigbøyle (rideutstyr)|stigbøyle]]ne sprang han til hest, og han dro alle kvinner, særlig keiserinnen, til seg med elskovs lengsel.''» I [[Budapest]] traff han [[østromerske keisere|keiseren av Konstantinopel]], han som i 1402 hadde sendt dronning Margrete et kostbart [[relikvie]], stykke av [[Kristus|Kristi]] [[kjortel]] i gave, og fremdeles søkte støtte mot [[osmaner]]nes fremrykning. I [[Venezia]] fikk kong Erik en overdådig mottakelse av [[doge]]n og ble innlosjert i ''Fondaci dei Turco''. Som [[pilegrim]] gjorde han et godt inntrykk og sørget for å ikke spise kjøtt, sove uten seng og gå med botsdrakt. Vel fremme fikk han ridderslag som fransiskanernes ''gardein'' i [[det hellige land]] pleide å tildele reisende av rang; ellers er lite kjent om oppholdet. Eriks [[venezia]]nske skipsfører Gian Giustiniani skal ha blitt opptatt i kongens egen ridderorden, og [[tolk]]en Gian Franchi ble Erik slått til ridder, og siden slotts[[høvedsmann]] i Sverige. På vei hjemover besøkte de [[johannitterordenen]] på [[Rhodos]]. Ridderne måtte låne ham to tusen [[dukat]]er som ordensbrødrene i Danmark fikk problemer med å få tilbakebetalt. I [[Dubrovnik|Ragusa]] ba kong Erik om nok et stort lån. Først i mai 1425 var kongen tilbake i Danmark.<ref>Dahlerup, Troels: «Triumftoget» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Triumftoget]</ref>

[[Skånemarkedet]] var en av hovedinntektskildene, og da inntektene derfra begynte å synke, innførte kong Erik [[Øresundstollen]] i 1426, egentlig en fortsettelse av [[Abel av Danmark|kong Abels]] toll for fart på Skånemarkedet fra 1251.<ref>Ventegodt, Ole: «Sundtolden» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Sundtolden]</ref> Betalingen foregikk ved den nyanlagte borgen [[Krogen]] i [[Helsingør]], forløperen for det senere [[Kronborg slott]].
[[Fil:Eric the Pomeranian of Denmark, Norway & Sweden grave 2010 (1).jpg|thumb|Eriks grav i Mariakirken i [[Darłowo]].]]

=== Eriks fall ===
En av de første dagene i 1430 mistet Erik sin kone. Til hennes minne opprettet han i [[Vadstena kloster]] en «evig psalterlesning», et kostbart påfunn som han var blitt kjent med i utlandet. Ti geistlige skulle bytte på å holde [[andakt]]er for dronningens og [[kongehus]]ets sjelefrelse, dag og natt i all fremtid, uten opphold skulle [[Davids salmer]] leses opp, bare avbrutt av messe og [[tidebønn]]. De ti geistlige fikk spesielle antrekk og ble lønnet særskilt av kongen. Også andre steder prøvde Erik å få innført denne særlige andaktsutøvelsen, som geistligheten manglet ressurser til, og da han prøvde seg hos domkapitlet i Lund, ble han avvist. Han tvang da igjennom sitt ønske med våpenmakt. Denne fremgangsmåten fikk kapitlet til å innklage ham og hans [[tyranni]]ske kirkestyre. Samtidig brøt det ut opprør i Sverige, og de danske riksrådsmedlemmene og kirken fant hverandre i et ønske om å bli kvitt kong Erik.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 77)</ref> 

I 1432 valgte domkapitlet i Uppsala en ny erkebiskop uten å ta hensyn til Erik som stod på kongens gamle rettigheter. Baselkonsilet (1431-49) støttet naturligvis domkapitlet og kirkens frie valgrett, og saken bidro til kong Eriks fall.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 76)</ref> I 1439 ble han avsatt. Da hadde han i flere år bare hatt reell makt over [[Gotland]].<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=erikafpommern Erik av Pommerns gravsted]</ref> 

Etter å ha blitt tvunget til å underskrive en håndfestning som reduserte hans handlefrihet sterkt, ble kongen rasende og trakk seg tilbake til Gotland, hvor han livnærte seg av kapervirksomhet. 

Dronning Filippa hadde vært svært populær blant Københavns befolkning, og de tok det ille opp at kong Erik holdt hennes [[hoffdame]] Cæcilie som sin [[frille]]. Trolig talte [[ridder]]en Oluf Axelsen Thott på manges vegne da han stanset Cæcilia en dag han traff henne på Højbro på vei til slottet, og spurte henne om hun ville ta med en beskjed til kongen. Da hun svarte ja, smekket Axelsen henne over baken og bad henne med grove ord fortelle kongen at hun skulle drive ham ut av Danmark. Det ble sagt at Erik tok seg så nær av episoden at han dro til [[Kalundborg]] og derfra med rikets kostbareste skatter til Gotland, der han siden holdt seg.<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_2.html ''Kjøbenhavns Historie indtil Reformationens Indførelse''] {{Wayback|url=http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_2.html |date=20110910144326 }} (s. 4)</ref> Cæcilia fulgte Erik til Gotland og Pommern, der hun et sted står omtalt som hans kone.<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0127.html «Cæcilia», ''Dansk biografisk lexikon]</ref>

I sin rasende avskjedserklæring frala kong Erik seg ansvaret for hele sin feilslåtte politikk og for uroen i rikene. Alt dette fikk verdslige og geistlige skylden for: «''Det er eders utroskap, overdådighet og umilde gjerrighet, så at I for gods og gull verken sparer Gud eller den hellige kirke, verken eders rette herre eller kronen, verken riddere eller svenner, fruer eller jomfruer, borgere, bønder eller innbyggere''.»<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 77)</ref> 

Da svenskekongen [[Karl Knutsson]] angrep Gotland i 1449, ble Erik fordrevet og returnerte til Pommern,<ref>[https://www.nrk.no/kultur/eirik-3-_erik-av-pommern_-1.896614 Per Kristian Johansen: ''Erik 3. (Erik av Pommern)]</ref> hvor han døde i 1459.

Han er begravet i kirken i [[Darłowo]] (Rügenwalde).<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=erikafpommern Erik av Pommerns gravsted]</ref> 

=== Stamtavle ===
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|[[Vratislav VII av Pommern]]|[[Maria av Mecklenburg]]|[[Bogislav V av Pommern]]|[[Elisabeth av Polen]]|[[Heinrich I av Mecklenburg-Schwerin]]|[[Ingeborg av Danmark (14. århundre)|Ingeborg av Danmark]]|[[Vratislav IV av Pommern]]|[[Elisabeth av Breslau]]|[[Kasimir III av Polen]]|[[Anna av Litauen]]|[[Albert I av Mecklenburg-Schwerin]]|[[Eufemia Folkunga av Sverige]]|[[Valdemar IV Atterdag av Danmark]]|[[Helvig av Slesvig]]}}